Rita Karlsen, HRS
I midten av desember ble det kjent at regjeringen fra i år av vil starte opp med såkalt moderat kvotering av innvandrere. Det innebærer at hvis to kandidater stiller likt, skal den med innvandrerbakgrunn foretrekkes. Men regjeringen har ikke definert hva som er ”innvandrerbakgrunn”, bare konstatert at dette gjelder de som har størst problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
Norskiraneren Mazyar Keshvari skriver i kronikk i dagens Dagbladet at han oppfatter en slik kvotering som nedlatende og ynkeliggjørende. Han hevder at staten på et slikt grunnlag sier at (enkelte) innvandrergrupper ikke duger verken som menneske og enkeltindivid, og at de heller ikke klarer å få seg jobb på egenhånd basert på kvalifikasjoner og evne til å oppnå resultater.
Keshvari mener en slik form for kvotering er en forskjellsbehandling basert på etnisitet, religion, kjønn, seksuell legning og rase som vil være en kime til konflikt, mistenkeliggjøring og rasisme. Han skriver:
Når man setter arbeidsledige nordmenn opp mot arbeidsledige innvandrere så er det nødt til å gå galt. Hvorfor skal jeg som har bodd i Norge i 20 år, gått på norsk barne- og ungdomskole, videregående skole og tatt meg høyere utdanning på lik linje med etniske nordmenn ha forrang bare fordi jeg ikke er opprinelig norsk og mørk i huden? Dette er jo definisjonen på rasisme. Hvordan skal jeg kunne se mine studiekamerater, naboer og medmennesker i øyne og føle meg likeverdig når staten mener jeg ikke duger på egenhånd og må kvoteres? Hvorfor vil staten stadig minne meg og mine omgivelser på at egentlig er jeg ikke likeverdig og at jeg stadig trenger «hjelp» jeg ikke har bedt om?
Keshvari tror heller ikke at samfunnet er tjent med en slik utvikling. Han mener at kvotering kan bli destruktivt for både arbeidslivet og samfunnet:
Fordi man tar vekk fokus fra det som er det viktigste for å ha et godt og effektiv land, nemlig kompetanse og evne til måloppnåelse. En hver bedrift, organisasjon eller nasjon har målsetninger som de må nå. For å klare det så må de ha de best kvalifiserte medarbeiderne. Det er kun ett eneste krav som er legitimt ved ansettelser, det er kravet til kvalifikasjon og kompetanse. Og jeg er – i motsetning til regjeringen – av den oppfatning at flinke, dyktige og godt kvalifiserte mennesker finnes blant alle folkeslag, aldre og kjønn.
At Keshvari er motstander av kvotering er kanskje ingen overraskelse, all den tid han sitter i Oslo bystyre som representant fra Fremskrittspartiet (Frp). Som kjent er ikke Frp spesielt glad i kvoteringsregler, noe som også kom frem i Dagsavisen i romjula da Frp-formannen Siv Jensen sa at hun ikke vil føle seg bundet av tradisjonen om å ha minst 40 prosent kvinner når hun eventuelt setter sammen den første Frp-regjeringen etter valget i 2009. Hun vil ha flinke statsråder, uansett kjønn, sa hun, og for egen regning antar jeg at det også handler om faktorer som hudfarge, religion og seksuell legning. Men det reagerer barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) på. Hun mener Jensen vil sette likestillingsarbeidet minst 30 år tilbake ved å ikke forfordele kvinner. Men Ramin-Osmundsen argumentasjon er ikke særlig overbevisende:
Fjernes likestillingsloven, svekkes også retten til lik lønn for arbeid av lik verdi. Lik rett til utdanning svekkes, og det samme skjer med prinsippet om at man ikke skal forskjellsbehandles på grunn av kjønn. Dette føyer seg inn i et mer gjennomgripende mønster, som vil rasere hele likestillingsarbeidet. Frp vil sette likestillingen her i landet 30 år tilbake, sier Ramin-Osmundsen til Dagsavisen.no. http://www.dagsavisen.no/innenriks/article328696.ece
Utfordringen er vel heller at hvis alle skal behandles likt, så må det jo nettopp være kvalifikasjoner som er avgjørende, og ikke hvordan du ser ut.