Det er verdt å merke seg at Innenriksdepartementet i UK ikke aksepterte ekteskapet grunnet jentas alder (og det ville for øvrig heller ikke Pakistan ha gjort, da ekteskapsalderen for jenter er 16 år). Men, Islamic Sharia Council i UK anerkjente giftermålet, et apropos til at norske politikere som tidligere statsråd Erna Solberg, har stilt seg positive til ideen om shariaråd i Norge.
Fra seriøst hold I UK sies det at anslaget fra myndighetenes side på 10 -12 æresdrap i året, er alt for lavt. Tallet inkluderer heller ikke de kvinnen som tas til opprinnelseslandet og drepes der. Det antas at mange æresdrap registreres hos politiet som “familievold” eller som “selvmord”. Selvmord i den forstand at unge kvinner tvinges til å drepe seg selv, slik HRS kunne melde om allerede i 2006: Svenske innvandrerjenter tvinges til å hoppe i døden fra balkongen. NTB melder for øvrig i dag om en ny ”balkongulykke” i Sverige. Den 16 år gamle jenta døde momentant etter at to mannlige slektninger skal ha dyttet henne ut fra en balkong I fjerde etasje i Malmö. Dennne praksisen må utvilsomt kunne kalles for en europeisk nyvinning: Æresdrap straffes hardt i Europa, i motsetning til i den muslimske verden. Ved å tvinge unge kvinner til å ta sine egne liv eller arrangere ”selvmord og ulykker”, kan morderne slippe unna. De såkalte ”balkongjentene” er nemlig ikke kun et svensk fenomen. Også Tyskland har sine ofre, der man finner overgripere som tilhører 3. generasjon. Det er nok bare et tidsspørsmål før Norge også opplever denne drapsmetoden (som allerede kan ha vært benyttet uten at politi har forstått hva som lå til grunn for ”selvmordet eller ulykken”).
Det alarmerende ved funnene i rapporten er ikke bare at æresrelatert vold rotfester seg i UK (og Nord- og Vest-Europa for øvrig, vår merknad), og at 2., 3. og 4. generasjon viderefører æreskodeksen. Politi er også aktive medløpere. Det vil si politi med ”asiatisk” bakgrunn, hvilket i all hovedsak betyr pakistanske bakgrunn. Og offentlige ansatte som lekker informasjon om unge kvinner som er på flukt fra voldelige familier. HRS har tidligere pekt på utfordringen ved aktiv rekruttering av innvandrer til offentlige stillinger nettopp av samme grunner. Men fremdeles er ikke dette et tema for den offentlige debatten her på berget.
Rapporten melder også om at skoler i gettoliknende strøk nekter å henge opp offentlige plakater med informasjon om hjelp ved tvangsekteskap. Såkalt ”kulturell sensitivitet”, altså stigmatiseringsfrykt og frykt for negative reaksjoner fra innvandrerelever og deres familier, stopper mange skoler fra å gi det som kan være et livreddende telefonnummer.
I Norge har vi ingen liknende studie, som inkluderer et så vidt spekter av æresrelaterte praksiser (drap, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, familievold), og hvilke holdninger de unge (2. og 3. generasjon) har til jenter og kvinners frihet og menneskerettigheter.