Rita Karlsen, HRSAv og til kan det være klokere å tie enn å snakke, noe jeg selv har veid for og imot relatert til å kommentere denne saken. Men jeg er kommet til at en tie-strategi ville vært mest fornuftig å følge fra regjeringens side relatert til den nye handlingsplanen mot kjønnslemlestelse. Den nye handlingsplanen kan stort sett oppsummeres med at den handler om mer av det samme, og det som virkelig har skapt debatt og oppmerksomhet – helseundersøkelser av alle barns underliv (ikke bare gutters som i dag) – nei, det klarer regjeringen enda ikke å ta standpunkt til. De venter på en kartlegging fra forskere. Kunne de ikke like godt ventet på bedre vær?
Den rødgrønne regjeringen beskyldes av flere for å være en ren administrativ regjering som utretter minimalt. Hva gjelder den nye handlingsplanen mot kjønnslemlestelse slår tesen til. Men den samme regjering kan nesten ikke få uttrykt hvor mye den er mot – eller for – et eller annet, være seg CO2-rensing, tostatsløsning i Palestina eller kvalitetssikring av skolen. Denne gangen er det ingen grenser for hvor mot den er kjønnslemlestelse. ”Ett overgrep er ett for mye”, er mantraet fra statsrådene Brustad og Osmundsen, blant annet i kronikk i VG 5. februar.
Men er de så grenseløst imot?
Nei. Grensen går, ufattelig nok, ved helseundersøkelser av jentebarns underliv. De fleste andre enn regjeringen synes antakelig det er uforståelig at når det skal foretas en såkalt helkroppsundersøkelse, så skal ikke jentebarns underliv undersøkes. Og det til tross for at sannsynligheten kan være større for at jenter har underlivsplager enn gutter. Men gutters underliv sjekkes, og på toppen av det hele, så eksisterer det målrettede helseundersøkelsene av innvandrergutter og innvandrerjenter, der kun innvandrerguttenes underliv sjekkes. Dette er jo helt forståelig for regjeringen, for det er jo nemlig slik at under 1 % av innvandrerguttene kan mangle en stein i pungen, mens opp mot 100 % av innvandrerjente kan være lemlestet (hvis vi forholder oss til et statistisk eksempel). Logisk, ikke sant?
Videre blir vi fortalt av disse statsrådene at kjønnslemlestelse ikke kan begrunnes ut fra islam, der de i samme åndedrag forteller at av de nye 18 millioner de skal bruke i kampen mot kjønnslemlestelse, så skal Islams Råd (du vet, de som ikke klarer å ta avstand fra dødsstraff for homofile) få sin del av kaka for å bedrive informasjonstiltak. Men islam har det ingenting med å gjøre. Helt pinlig logisk:
«Islamsk Råd og andre toneangivende muslimer har vært krystallklare på at kjønnslemlestelse ikke kan begrunnes religiøst,» skriver Brustad og Osmundsen. Det er godt mulig at Islamsk Råd og andre muslimske talspersoner har fremsatt slike påstander, men burde ikke regjeringen sjekke om påstandene holder vann? For, dessverre, så er realiteten stikk motsatt. Innen hovedretningen sunniislam, er det fire lovskoler. Samtlige lovskoler omtaler kjønnslemlestelse; tre av lovskolene anbefaler lemlesting og en påbyr lemlesting. Dette har for øvrig også konvertitten og forsker Anne Sofie Roald påpekt i sin siste bok, Er muslimske kvinner undertrykte? At dette har konsekvenser, er det ingen tvil om. Eksempelvis kalles to av de fire hovedtypene for lemlesting for sunnaomskjæring, den form for lemlesting som islamstifteren Muhammed skal ha anbefalt (sunna).
Men slike fakta liker vi vel ikke, så da er det vel greit å late som om det ikke eksisterer?
Ett annet av de såkalte nye tiltakene, er å frata barn passet ved mistanke om forestående kjønnslemlestelse i utlandet, påpeker Dagbladet.no. Fint , bortsett fra at det ikke er et nytt tiltak. Det brukes den dag i dag, for selvsagt har politiet retningslinjer for å avverge grov kriminalitet mot barn – enten kriminaliteten planlegges utført i Norge eller ved at barnet tas ut av landet.
Nettopp derfor ble ei somalisk jente i indre deler av Aust-Agder fratatt passet sommeren 2006. Bekymrede bekjente av familien varslet politiet om mistanke om at en forestående «sommerferie» i Somalia kunne få blodige konsekvenser for jenta. Både TVNorge og Agderposten fulgte saken (ikke tilgjengelig på nettet).
Rett før jul var politiet et sted i Sør-Norge i en lignende situasjon, hvor de underhånden kontaktet HRS. Saken gjaldt bekymring for forestående lemlesting av ei somalisk jente tidlig i tenårene under en ”juleferie” i et arabisk land. Politiet var i villrede, kunne de inndra passet? HRS’ erfaringer tilsier at det kan politiet. Hva er da eventuelt det nye med et slikt tiltak? At det nedfelles i et rundskriv og signeres den rødgrønne regjeringen?
Nedenfor finner du den heller lite imponerende listen over ”nye” tiltak (hvor jeg har tillatt meg å stille spørsmålstegn ved de tiltak jeg finner lite nye, eller som rett og slett ikke burde være nye, for eksempel ”videreutvikle informasjonsmateriell”, eller ”evaluere handlingsplanen”):
Effektiv håndheving av loven:
– Utarbeide en veileder om aktuelt regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse (NY?)
– Utrede endring av reglene om foreldelsesfrist
– Utarbeide retningslinjer for å inndra pass ved mistanke om utreise for å utføre kjønnslemlestelse (NY? Praksis eksisterer)
– Utlendingsforvaltningens tiltak mot kjønnslemlestelse (NY?)
Økt kompetanse- og kunnskapsformidling:
– Etablere en nasjonal kompetansefunksjon rettet mot kjønnslemlestelse (NY? LA NED OK-prosjektet)
– Kartlegge hvem som jobber med kjønnslemlestelse og deres kompetansebehov (NY? Hvordan kunne man lage handlingsplan da?)
– Gjennomføre tverrfaglige regionale nettverks- og erfaringsutvekslingssamlinger (NY? Seminarer og konferanser)
– Kartlegge omfanget av saker og kompetansebehov i det kommunale barnevernet knyttet til kjønnslemlestelse
– Utarbeide et opplæringsprogram for kompetanseheving av ansatte i barnevernstjenesten
– Kjønnslemlestelse som tema i foreldreveiledningsprogrammet (NY?)
– Utrede rutiner for systematisk registrering av kjønnslemlestelsessaker
– Inkludere informasjon om kjønnslemlestelse i opplæringsprogrammet for nye forstandere (NY?)
– Utvikle ressursmateriell om kjønnslemlestelse til bruk for elever og lærere (NY?)
– Styrke den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten i skolen (NY?)
– Bruke foreldrenettverk i skolen (NY?)
– Kompetanseheving av helsepersonell (til hva da?)
– Styrke kompetanse og organisering i politidistriktene (NY?)
– Bevisstgjøring av nyankomne innvandrere om kjønnslemlestelse og konsekvensene (NY?)
Forebygging og holdningsskapende arbeid i berørte miljøer:
– Opprettelse og drift av en nasjonal rådgivingsgruppe (NY? LA NED OK)
– Gi økonomisk støtte til frivillige organisasjoners forebyggende og holdningsskapende
– arbeid mot kjønnslemlestelse (NY?)
– Involvere trossamfunnene i arbeidet mot kjønnslemlestelse (NY? Og hvorfor?)
– Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal rette sitt informasjonsarbeid mot ungdom, kvinner, menn og foreldre i de berørte gruppene (NY?)
– Videreføre og styrke arbeidet mot kjønnslemlestelse i ressursgruppene i de fem helseregionene (NY?)
– Opprette informasjons- og kompetansetelefon mot kjønnslemlestelse
– Videreutvikle informasjonsmateriell om kjønnslemlestelse (NY?)
– Videreutvikle nettbasert spørsmåls- og svartjeneste med tilrettelagt informasjon til ungdom (NY?)
Tilgjengelige helsetjenester
– Spesialisthelsetjenestens tiltak mot kjønnslemlestelse (NY?)
– Gjennomgå forskrift og veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt andre relevante veiledere og rundskriv om kjønnslemlestelse (NY?)
– Gjennomgå samhandlingsrutiner mellom førstelinjetjenesten og annenlinjetjenesten
i helsesektoren (NY?)
– Styrke informasjon om kjønnslemlestelse i forbindelse med svangerskapskontroll (NY?)
– Styrke informasjonen om kjønnslemlestelse til berørte foreldre i forbindelse med
helsekontrollene på helsestasjonen (NY?)
– Revidere Veileder om helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger
– Utrede tilbud til jenter/kvinner om dokumentasjon på at de ikke er kjønnslemlestet
– Evaluere informasjonsarbeidet i helsetjenesten (NY?)
Styrket innsats ved ferier
– Sende ut årlige informasjonsbrev om avvergelsesplikten og opplysningsplikten
– Departementene vil vurdere årlige sommertiltak (NY?)
Styrket internasjonal innsats
– Ta opp kjønnslemlestelse i politiske samtaler med andre land (NY?)
– Informasjon om det norske lovverket mot kjønnslemlestelse skal formidles til myndigheter i relevante land (NY?)
– Etter avtale med relevante ambassader i Norge og Norden skal informasjon om norsk lovgivning på området gjøres tilgjengelig for visumsøkere ved disse ambassadene
– Formidling av erfaringer og resultater fra internasjonalt arbeid mot kjønnslemlestelse (NY?)
Evaluering av handlingsplanen
– Evaluering av handlingsplanen (NY?)
Les Handlingsplan mot kjønnslemlestelse her (pdf)