Hver år utarbeider Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en trusselvurdering med beskrivelser innenfor sine ansvarsområder. Trusselvurderingen er gradert, og blir oversendt til Justisdepartementet, mens en ugradert versjon blir gjort tilgjengelig for offentligheten.
Årets trusselvurdering sier at et voksende antall radikaliserte personer i Norge øker sannsynligheten for at trusselaktører kan reise til konfliktområder, ha opphold i treningsleire, delta i jihad – eller i verste fall støtte eller delta i terrorhandlinger i Norge. Det slås videre fast at politisk motivert vold utøvet av aktører som er inspirert av ekstrem islamisme vil representere en vesentlig utfordring for Norge i de kommende årene, skriver Aftenposten.no
Av de mer ”vanlige” trusselvurderingene heter det at antallet registrerte trusler mot norske myndighetspersoner har økt de siste tre årene. PST mener det henger sammen med den personifiserte mediedekningen av myndighetspersoner. Derimot heter det at en stor andel av dem som utsetter myndighetspersoner for trusler, er mennesker med alvorlige psykiske lidelser. PST tror derfor ikke at deres motiv er en reell intensjon om å utføre skade. Videre heter det at Fremmede staters etterretningsaktivitet mot Norge og norske interesser er på et vedvarende høyt nivå, der særlig olje- og gassektoren er attraktiv. PST trekker også frem at NATO-medlemskapet, Norges deltagelse i internasjonale operasjoner, samt Forsvarets nasjonale kapasiteter og doktriner er av etterretningsmessig interesse.
Kanskje mer uvanlig er PST’s klare tale hva gjelder økt frykt for muslimsk terrorisme. PST påpeker at ekstrem islamistisk terrorisme er grenseoverskridende og utviklingstrekk i Europa påvirker også situasjonen her i landet. Den potensielle trusselen mot Norge må derfor sees i et europeisk perspektiv. Hovedtyngden av den ekstreme islamistiske aktiviteten i Norge mener PST knytter seg til støttevirksomhet, da stort sett i form av pengeoverføringer til ekstremister i utlandet, men at det også foreligger indikasjoner på økende radikalisering i Norge. Denne økte radikaliseringen i Norge gjør ifølge PST det nasjonale trusselbildet mer uforutsigbart. Erfaringer fra andre europeiske land viser at personer som gjennomgår radikalisering, raskt kan utvikle såkalt ”operativ intensjon og kapasitet”. I forhold til trusselnivåene (se under) tilsier slik tale at trusselnivået ligger et sted på eller mellom moderat og høy.
PST mener videre radikaliseringen kan bidra til at ekstremister i økende grad motiveres ut fra norske, politiske problemstillinger. Det vil si at de kan reagere negativt på nasjonale hendelser eller kontroversielle politiske saker i Norge, der Norges bidrag i Afghanistan trekkes frem som eksempel på at norske interesser i dag kan oppfattes som legitime mål av ekstreme islamister.
PST sier de ønsker mer kunnskap om militante islamske nettverk. Derfor vill PST-sjefen Jørn Holme (tidligere statssekretær for justisminister Odd Einar Dørum, Venstre) ansette flere med såkalt flerkulturell bakgrunn for lettere å kunne forebygge terror.
Holme mener at et stadig mer komplekst trusselbilde også krever annen kompetanse enn politifaglig bakgrunn, nemlig personell med flerfaglig og flerkulturell innsikt, og ansatte som selv har en flerkulturell bakgrunn.
– Vi skal utgjøre et tverrsnitt av befolkningen. I Oslo har flere ansatte en muslimsk religiøs bakgrunn. Det skal ansettes flere med ulik etnisk bakgrunn. Ingen har bedre innsikt i språket og kulturen enn de som er vokst opp med det. Vi tar ikke slike grep fordi det er politisk korrekt, men fordi vi trenger denne kunnskapen, sier Holme til Aftenposten.no.
Vel, hvis PST har som mål å være et tverrsnitt av befolkningen, kan vi vel bare se frem til at personer blir ansatt, eventuelt avsatt, etter religiøs eller etnisk opphav, relatert til den raskt endrede sammensettingen av Norges befolkning. Hadde jo også vært interessant å vite hvor mange katolikker, samer eller dansker som er ansatt i PST, men ifølge Holmes tankegang kan det vel faktisk mer eller mindre regnes ut. PST må for øvrig være den eneste institusjonen i Norge som registrerer sine ansatte etter religiøs tilknytning, hvilket oss bekjent ikke er lov.
PST graderer trusselbildet til faren for terror i fire nivåer:
Lav: Sannsynligheten for en terroraksjon er lav. En eller flere aktører kan ha intensjoner om, men trolig ikke kapasitet til å ramme bestemte interesser.
Moderat: Sannsynligheten for en terroraksjon er moderat. En eller flere aktører kan ha intensjoner om og kapasitet til å ramme bestemte interesser.
Høy: Sannsynligheten for en terroraksjon er betydelig. En eller flere aktører har intensjoner om og kapasitet til å ramme bestemte interesser. Det foreligger en uspesifisert trussel.
Ekstrem: Sannsynligheten for en terroraksjon er ekstremt høy. En eller flere aktører har intensjoner om å ramme bestemte interesser. Det foreligger en spesifikk trussel. Ingen ytterligere advarsler kan påregnes før en aksjon iverksettes.