Statsminister Stoltenberg hadde selvsagt ikke noe valg når han først hadde bestemt seg for at barneminister Manuela Ramin Osmundsen skulle få fortsette. Da må han stole 100 prosent på henne, og støtte henne fullt ut. Han kan ikke ha en statsråd i sin regjering som han håper snakker sant, han må tro fullt og helt på henne. Slik sett er gårsdagens forsvarstale fra statsministeren for barneministeren helt uproblematisk. Men kanskje statsministeren skulle tenkt mer nøye gjennom hvilken argumentasjon han benyttet?
Det kan synes som om statsministeren er så blendet av Osmundsen hudfarge at han er villig til å strekke seg langt. Men en del begynner antakelig å bli lei av at statsministeren skal sole seg i glansen av å ha en regjering med den ”første med innvandrerbakgrunn” – når vedkommendes bakgrunn først og fremst er som overklassekvinne fra Paris? Men Osmundsen er født i (det franske fylket) Martinique. Hvor gammel var hun da familien flyttet til Paris, to – tre år? Knapt noen annen person fra Frankrike, eller et annet europeisk land, ville blitt tildelt noe innvandreralibi med en slik bakgrunn. Vel, unntaket må vel kanskje være hvis vedkommende ikke var hvit i huden?
Når selv Dagsavisens kommentator Arne Strand, som ellers er en rimelig svoren Ap-tilhenger, begynner å grine på nesen, og nevner hudfarge, ja, da er det fare på ferde:
En statsråd med en annen bakgrunn enn Ramin-Osmundsen hadde kanskje fått en mer ublid skjebne. Hun er den første fargete statsråd med innvandrerbakgrunn i norgeshistorien. Å kvitte seg med henne allerede etter tre måneder ville ha vært et stort nederlag for Stoltenberg personlig. Derfor får hun fortsette. I alle fall inntil videre.
Samtidig skal det også gjøres nærmest rasistisk å kritisere statsråd Osmundsen. I VG Nett støtter ekspedisjonssjef Hæge Andenæs, som leder avdelingen for internasjonalt samarbeid i Miljøverndepartementet, opp om Osmundsen. Den samme Andenæs understreker for øvrig at hun uttaler seg som venn av både Osmundsen og Kraby, ingen nær venn altså, bare venn. Hun er også med i det hun mener er et ”overdimensjonert og overfokusert” nettverk. Dessuten uttaler hun seg som privatperson, ikke som høytstående byråkrat, for sistnevnte har vel like lite å gjøre med saken som at hun ikke er en (nær) venn? Uansett er Andenæs nærmest komiske argumentasjon at:
– Det er ubehagelig å se hvilket press Manuela som ung kvinne med innvandrerbakgrunn utsettes for. Jeg tror ikke det samme ville skjedd en etnisk norsk mann i 50-årene. (min utheving)
Men Andenæs nevner ikke med et ord hvilke urimeligheter den samme Manuela Ramin Osmundsen (44) etter all sannsynlighet har påført den etniske norske mannen og eksbarneombud Reidar Hjermann (39). Men han er jo tross alt bare i 30-årene og den eneste av barneombudene som ikke har fått forlenget sin åremålsstilling, dertil uten å få vite hvorfor, så såpass må han vel tåle av en ”ung kvinne med innvandrerbakgrunn”? I alle fall kunne det høres slik ut da Osmundsen på Tabloid eller Redaksjon En for et par dager siden forklarte at Ida Hjort Kraby (47) egner seg bedre til å være barneombud da hun har mer erfaring i arbeid med barn – fordi hun er eldre enn Hjermann!!?