Meny

Æresdrap og æresrelatert vold

Svensker lei informasjon, krever konsekvenser

I det åpne og tolerante Sverige begynner undertrykket å bli stort. Etter at nok en såkalt ”balkongjente” døde i går, krever stadig flere at Sverige tar et kraftig oppgjør med den æresrelaterte kulturen. Det hevdes å være nok informasjon – nå kreves konsekvenser av uønskede holdninger og handlinger.

HRS

HRS

Publisert:

I går døde en 16 år gamle jente momentant etter at to mannlige slektninger dyttet henne ut fra en balkong i fjerde etasje i Malmö. Og hun er slett ikke den første som leder en slik skjebne. Faktisk har det vært så mange jenter i Sverige som er blitt presset eller dyttet til å ta det som tilsynelatende skal se ut som et selvmord fra balkongen, at jentene har fått tilnavnet ”balkongjentene”.
Som vi kommenterte i går må utvilsomt denne praksisen kunne kalles for en europeisk nyvinning: Æresdrap straffes hardt i Europa, så derfor søkes slike drap kamuflert som selvmord. Ved å tvinge unge kvinner til å ta sine egne liv eller arrangere ”selvmord og ulykker”, kan morderne slippe unna. De såkalte ”balkongjentene” er heller ikke kun et svensk fenomen.

I statistikken synes ikke omfanget av æresdrap i Sverige å være så stort, noe som Sveriges Radio Front og programmet Kaliber gjorde oppmerksomme på for en tid siden. Men det finnes mange metoder som benyttes for at gjerningsmannen skal slippe straff, og ikke sjelden er en mindreårig person innblandet, skrives det i lederkommentaren i smp.se

Det påpekes videre at oppfinnsomhetsrikdommen blant politikerne og debattanter har vært stor i forsøket på å forminske problemet. Fremfor alt har venstresiden forsøkt å gjøre begrepet ”æresvold” synonymt med ”rasisme”. Folk settes opp mot folk, sies det når det blir snakk om at kvinner i visse kulturelle miljøer nektes retten til utdanning, til å selv velge partner eller velge venner. Lederen er heller ikke fornøyd med at den tidligere sosialdemokratiske regjeringens integreringsekspert i Sverige aktivt forfekter ideen om at vold ikke er kulturelt betinget, men heller handler om en allmenn kvinneundertrykking – en slags verdensomspennende patriarkalsk kultur, som han skriver.

Samtidig understrekes det at denne ideologien til dels forklarer hvorfor problematikken ikke tas på alvor – og minner oss alle om at politiske valg ikke bare handler om godtgjørelsesnivåer og skatter.

Videre heter det at det er et faktum at særlig kvinner risikerer å bli utsatt for vold av sin partner. Men at det finnes en avgjørende forskjell mellom æresrelatert vold og mishandling i et parforhold. For mannen som slår sin kone får ikke hjelp fra sin svigerfar, og mannen som slår sin datter blir ikke heiet på av sin sønn, sin kone eller onkel. Nei, han blir fortapt og isolert.

Og der er her avisens leder mener det svenske rettsvesenet mislykkes: Sverige gir utsatte kvinner beskyttet bosted og forklarer pliktskyldig at alle har like rettigheter. Men det rekker ikke lenger med opplysning, det må få konsekvenser å holde æreskulturen levende.
Om noen skal slås i stykker, så er det undertrykkerens status og sosial struktur, ikke offerets. Det er ut fra et slikt perspektiv at lovgiverne må reagere. Og der er ikke fordi at man ikke ser betydningen av forebyggende arbeid, men rett og slett fordi uakseptable holdninger og handlinger må få konsekvenser. For, som det helt presist påpekes, aksepteres undertrykkingen av kvinner, blir den også en del av svensk kultur.