Hege Storhaug, HRS (Publisert første gang i magasinet Velsignet Helg 15.02.08)
Igjen sprer frykten seg i Danmark. Etterretningstjenesten arresterte denne uken tre muslimske menn med nordafrikansk bakgrunn, mistenkt for å planlegge attentat mot tegneren Kurt Westergaard. Westergaard er mannen som i september 2005 viste frem sin Muhammed-karikatur i Jyllands-Posten, den karikaturen blant 12 andre som ekstremister verden over hadde størst problemer med å svelge: Muhammed med bombe som erstattet turbanen. Westergaard og kona har i lengre tid hatt døgnbeskyttelse og flytter stadig til nye hemmelige adresser. De kommer til å måtte leve som jagede dyr resten av livet, tror Westergaard. Han kaller situasjonen ”vanvidd”.
Det er dog et lysglimt i Danmark. Denne gangen står ikke medier mot hverandre, der noen velger å trykke faksimile av karikaturen, mens andre tar frem sladden, slik nesten samtlige norske medier i etterdønningene av ”krigsutbruddet” i 2006 mot Norge opptrådte. På onsdag trykket 11 danske aviser Muhammed med bomben – og samtlige lederartikler slo fast dette urokkelige prinsippet: ingen religiøse fanatikere får lov til å bestemme hva som skal tegnes eller trykkes i Danmark. Og muslimske ledere holder seg (foreløpig) i ro, kanskje klok av skade etter at de forrige gang ble tatt med buksene nede som landssvikere.
I Nederland frykter imidlertid regjeringen og anti-terrorgruppen at både opptøyer i form av gatekamper og regelrette drap, kan bli resultatet av politikeren Geert Wilder sine planer om å lansere en korankritisk film neste måned. Ja, statsministeren Balkende, har rett ut advart Wilders mot handlinger som kan ”provosere” gemyttene, og lederen for anti-terrorisme, Joustra, har oppfordret Wilders til å forlate landet. Wilders leder Frihetspartiet, som ligger ytterst til høyre i det nederlandske partilandskapet. Han har i flere runder rettet flengende kritikk mot islam. Blant annet har han sagt at hvis Muhammed levde i Nederland i dag, skulle han vært ”jaget ut av landet som en ekstremist”. Han har videre sagt at muslimer som ønsker å bo i Nederland, bør ”rive i stykker og kaste halve koranen”. At Wilders lever med sikkerhetsvakter døgnet rundt, er i dagens Europa ikke overraskende. Ei heller at han får minimal støtte av media, meningsdannende stemmer og politikere, samt at muslimske ledere indirekte truer med et kommende blodbad. Kanskje det mest talende er all fordømmelsen allerede før folk har sett filmen. Filmen kan vise seg å være lite konstruktiv, direkte smakløs, og også løgnaktig. Men det vet vi ikke. Det forberedes, nær sagt på autopilot, til kamp, ikke til søken etter sannhet i et ærlig offentlig ordskifte.
Det samme kan sies om Østerrike. Politikeren Susanne Winter i det innvandringsrestriktive høyrepartiet FPÖ (tidligere ledet av Jörg Haider), risikerer nå inntil to års fengselsstraff for skarp kritikk av islam. På et partimøte i januar, advarte hun mot en kommende ”islamsk innvandrings-tsunami”. Winter hevdet at Østerrike ville få muslimsk befolkningsmajoritet innen 20-30 år, med mindre målrettede tiltak settes inn, og hun vil fjerne islam fra Europa. Winter betegnet også islam som et ”totalitært herrefolkssystem”. Men selve etterforskningen av Winter for ”hate speech”, ble utløst av disse setningene som falt om Muhammed: ”Er alt det som i dag gjerne betegnes som en religion, virkelig en religion? Se bare på profeten Muhammed. Han er vel snarere som en feltherre å betegne. 66 kriger, 27 av dem startet han selv. Koranen skrev han under epileptiske anfall. Og, noe som særlig opprører meg som kvinne, og noe jeg stadig vender tilbake til og henviser til: Han, som femtiåring, giftet seg med en seks år gammel jente. I dagens system er denne Muhammed en barneskjender.”
Jeg er av dem som er overbevist om at dersom Winter hadde fremmet slik ramsalt kritikk av andre profeter, basert på sentrale kilder som her (islams egne tekster), eller basert på rent oppspinn, ja, så hadde aldri Winter vært i nærheten av etterforskning.
Knebling av islamkritikk i vesten i 2008 stopper ikke her. Jeg kunne nevnt bloggere som stenges og bøtelegges (Finland og Storbritannia), og en kanadisk redaktør som er stilt for menneskerettighetsdomstol for å ha publisert en faksimile av de danske Muhammed-karikaturene. Og mens vi er i Kanada, bør definitivt forfatteren Mark Steyn nevnes. Steyn er mannen bak bestselgeren ”America alone”, der han hevder at islam og muslimsk kultur er uforenelig med vestlig sivilisasjonsform. Muslimske ledere vil at boken skal forbys og at Steyn dømmes for ”hate speech”. Vel, slike lederes reaksjoner er jo egentlig ganske underholdende tross sitt burleske budskap, enten det handler om tilfellene Winter, Wilders eller Steyn. Ironisk nok tydeliggjør slike ledere at to sivilisasjoner vitterlig er i full verdikamp.