Geert Wilders islamkritiske film forventes publisert i begynnelsen
av mars. HRS kjenner til at filmen kommer til å bli publisert på nettsiden www.fitnathemovie.com, som
tilsynelatende er under oppbygning. Det er nå også klart at filmen kommer til å
hete ”Fitna”, et arabisk ord med sentral betydning i islamsk teologi, som betyr
noe slikt som splid, splittelse, uorden, anarki, grenseløshet, vantro og
uvitenhet – tilsynelatende et ord som kan beskrive enhver tilstand der Allahs
orden er fraværende. Mest kjent er nok begrepet ”fitnah” slik det forekommer i
sure 8:39:
Kjemp mot dem til det ikke
lenger finnes noen fitnah og all religion er tilegnet Allah alene.
Allah alone.
Wilders film har skapt mye
furore allerede før den er publisert, og, ikke minst, mye frykt. Den nederlandske
regjeringen har tryglet Wilders om ikke å offentliggjøre filmen. De frykter
opptøyer på hjemmebane og terror mot nederlandske mål verden over. Egypt har
fordømt filmen. I forrige uke stengte Pakistan YouTube-tilgangen for landets
borgere for å forhindre dem i å se promo-traileren. Det foreløpig
siste topp-punkt i frykt-bølgen kommer fra NATOs generalsekretær, Jaap de Hoop
Scheffer, som frykter en opptrapning av konflikten i Afghanistan, dersom
filmen blir vist.
En stadig sterkere
vekselvirkning mellom islamske trusler og vestlig frykt synes å gjøre seg
gjeldende på den internasjonale arena, og det mangler slettes ikke på krefter som gjerne
vil gi etter for frykten og kapitulere for de islamske kravene. Samtidig er det
nok stadig flere i Vesten som innser at den fremtidige sameksistens med
muslimene kommer til å sette liberale, demokratiske verdier på en hard prøve.
Stadig flere innser at det vil bli vanskelig å finne en modell for sameksistens
der muslimenes krav tilfredsstilles samtidig som fundamentale, demokratiske
frihetsverdier ivaretas.
Slik sett fungerer
rabulister som Kurt Westergaard og Geert Wilders som øyeåpnere.
Trolig vil det være betydelig bedre at vi allerede nå innser dybden og alvoret
i de problemene deres provokasjoner bringer til overflaten, enn at vi satser
på ”appeasement” og utsetter sannhets erkjennelse i en fem-ti år til.