Sexkontroll
Debatten om helseundersøkelser er ikke av ny dato. Den startet tidlig på 1990-tallet på grunn av en rekke overgrepssaker, som eksempelvis den såkalte Bjugn-saken. Den konkrete foranledningen til debatten om helsundersøkelser av jentebarns underliv var en forelderklage til Barneombudet, den gang Trond-Viggo Torgersen. Foreldrene ville ha slutt på de daværende rutinemessige underlivsundersøkelser av jenter ved førskolekontrollen. Media grep fatt i temaet og omtalte helseundersøkelser som ”sexkontroll”.
|
|
Styreleder i HRS, Carl August Ameln, overrekker Trond-Viggo Torgersen prisen på 25.000 kroner som er sponset av Cron Industrier AS, Peter Meidell og Jenny Strindler.”Med den stadig økende fikseringen på seksuelle overgrep er det viktig at helsemyndighetene representerer et nøkternt ståsted. Et naturlig medisinsk forhold også til jenters underliv er av stor betydning for å motvirke en bevegelse i gal retning. Vi trenger åpenhet og tillit til helsevesenets grundighet, ikke en følelse av at noen deler av kroppen skal hoppes over av hensyn til den offentlige debatten som raser for øyeblikket.”
HRS kunne ikke vært mer enige.
Dessverre vant verken Trond-Viggo eller fremtredende barneleger den gang, frem med sitt syn. Vi tror at dersom Trond-Viggo hadde blitt lyttet til, kunne mange forsvarsløse småbarn unnsluppet rituell lemlesting i de 15 årene som nå er gått. Vårt håp er således at nåværende helseminister, Sylvia Brustad, biter seg merke i Trond-Viggos brev fra 1993, og tar Trond-Viggos ord og holdning til seg. For Trond-Viggo er definitivt alle barn i Norge sin ekte vaktmester.
Flau
Trond-Viggo selv åpnet sin takketale etter prisutdelingen med å fortelle at han regelrett følte seg flau. Da både over å få en pris for en jobb han hadde gjort etter hva som var forventet av stillingen som både barneombud og lege, men også flau over at det finnes folk i Norge som ikke vil gi jenter og gutter, uavhengig av opprinnelse og hudfarge, det samme helsetilbudet og den samme trygghet og sikkerhet. Du kan høre hele Trond-Viggos tale på HRS-Tv på rights.no fredag 7. mars.
Karitas engasjement
|
|
Karita Bekkemellem motatr menneskerettighetsprisen av HRS’ styreleder Carl August Ameln.Det var i oktober 2000 TV2 sendte sjokkbølger ut over det ganske land: Det ble fra da av et faktum at norskfødte jenter risikerer lemlesting, og at de ikke nødvendigvis kan forvente at sentrale frontfigurer i aktuelle miljø vil beskytte dem. HRS ble stiftet få måneder senere, og vi var aldri i tvil om at kjønnslemlestelse skulle på topp på vår dagsorden. HRS’ informasjonsleder, Hege Storhaug, hadde da også vært sentral i TV2 dokumentaren.
Statsråder og opposisjonspolitikere stormet banen etter TV2-avsløringene. En av dem var Karita Bekkemellem, barne- og familieminister. – Du burde bedt om unnskyldning til hele det norske folk!, sa en meget opprørt Karita til en av imamene på direkten i en TV-debatt like etterpå.
Hun ville også at Riksadvokaten skulle ta ut tiltale mot de avslørte afrikanske lederne. Det kunne ikke riksadvokaten, men Karita handlet, det vil si at hun i rekordfart – fire uker – sørget for Norges første handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Men Karita hadde knapt fått lansert handlingsplanen, før Bondevik 2-regjeringen tok over i mars 2001. Den nye regjeringen satset alle kortene på dialog og informasjon, en sann tålmodighetsprøve for oss i HRS. Det er således overhodet ingen hemmelighet at jubelen stod i taket hos HRS da Karita kom tilbake i barnas sjefsstol høsten 2005. Vi mer enn ante at Karita var på vårt lag, nemlig at helkroppundersøkelsen må gjeninnføres.
Bekreftelsen på Karitas vilje til å ta nødvendig grep, har vi fått ved en rekke anledninger, blant annet i VG 7. mars i fjor:
-Jenters kjønnsorganer og nakenhet må bli like naturlig som guttenes. I dag er det en forskjell mellom gutter og jenter, og det er stigmatiserende ovenfor jentene, sa Karita.Massiv motstandMen du verden hvilken motstand Karita har møtt, som vist anført av blant andre Rådet for legeetikk, Norsk Gynekologisk Forening og Sosial- og helsedirektoratet. Men også i de politiske rekkene har motstanden vært påtakelig. Eksempelvis har helseminister Sylvia Brustad tydeligvis valgt å lytte til Rådet for legeetikk og Norsk gynekologisk forening. Til Dagbladet 14. april i fjor sa derfor Brustad at helseundersøkelse vil være ”et nytt overgrep mot jentene”. Men sommeren 2007, fikk Karita på ny etterlengtet drahjelp. Tormod Strand i NRK var tilbake fra Somalia med svært sterk kost i kofferten. Omskjærere forteller at de lemlester norsksomaliske jenter. Ikke medisinsk forsvarligHRS mener at den offentlige debatten tok en vending her. Etter i fjor sommer synes det som om argumentet om ”krenkelse og overgrep” er lagt i en skuff, mens et nytt kort er trukket frem: Det er visstnok ikke medisinsk forsvarlig å helseundersøke alle jentene, for jenter har færre underlivsplager enn gutter, påstås det – av noen. Men spørsmålet i så måte er jo om det er mer medisinsk forsvarlig å sjekke inn i ørene på barna? Eller å sjekke i barnas hals? Eller å lytte på barnas lunger?
Den nye barne- og likestillingsministeren Anniken Huitfeldt (Ap) har dessverre falt for argumentasjonen «ikke medisinsk forsvarlig». Hun forklarte til VG 27. juni i fjor at hun kun vil helseundersøke jenter fra risikoland for kjønnslemlestelse.
De nærmeste månedene vil være svært avgjørende for hvorvidt alle jenter i Norge skal beskyttes best mulig mot rituelle overgrep, og at jenter og gutter likestilles helsemessig. Om kort tid skal nemlig regjeringen avgjøre hvorvidt den går inn for helssjekk av alle barn og hele barnet. HRS er svært lei oss for at ikke Karita sitter i førersetet i departementet i denne viktige tiden. Men vi er svært takknemlige for at Karita har stått på for alle barn i Norge sine åpenbare rettigheter – hun er en politiker med både hodet og hjertet på plass.
Visste ikke
Karita sa i sin takketale at TV2 dokumentaren om kjønnslemlestelse i 2000 gikk dypt inn på henne. Hun visste rett og slett ikke at kjønnslemleste var et problem i Norge av et slikt omfang som ble presentert. Bare tanken på at dette foregikk var helt uutholdelig, understreket Karita – og hun hadde ansvaret. – Men jeg visste ikke, sa Karita, og forlangte å bli trodd på det. Da Karita forlangte å få en handlingsplan mot kjønnslemleste på bordet innen fire uker, sa departementet at det var umulig. Tiden var for knapp. Men Karita repliserte med å si at deparmentet fikk bryte ned alle avdelingesvegger og jobbe sammen. På fire uker skulle hun ha handlingsplanen. Og slik ble det.. Hele Karitas takketale kan du høre på HRS-Tv her på rights.no på fredag 7. mars.
Både Karita og Trond-Viggo lovte at de også fremover vil kjempe for at vergeløse barn skal slippe å få kuttet av noe av kroppen.
Se HRS-TV med opptak av talene
Se også: Krever bedre tiltak mot omskjæring hos NRK.no