Det meldes at det går bedre og bedre med å få førstegenerasjon og etterkommerne i jobb. Især vellykket er at innvandrere fra ikke-vestlige land som Tyrkia, Somalia og Libanon i stigende grad kommer i arbeid – og det i vesentlig bedre jobber enn det førstegenerasjon kan skilte med.
Mens 30 prosent av alle ikke-vestlige fra førstegenerasjon er ansatt i rengjøringsbyråer og i andre jobber uten særlig krav til kvalifikasjoner, gjelder dette kun for 10 prosent av etterkommerne. De arbeider heller i jobber som krever utdannelse.
På bare to år er andelen av kommunalt ansatte med opprinnelse fra ikke-vestlige land steget med 40 prosent, samtidig som de bare utgjør 4,2 prosent av samtlige ansatte i kommunene. Imidlertid er det blant denne gruppen at utviklingen er sterkest, mens andelen har vært konstant blant de med opprinnelse fra vestlige land. Inkluderes også disse, er det 6,2 prosent som har utenlandsk bakgrunn av de kommunalt ansatte.
Kommunenes målsetting er at andelen ansatt i kommunen, skal være den samme som andelen arbeidsføre innvandrere i Danmark. Kommunene har derfor et stykke igjen for de når denne målsettingen, som per i dag utgjør 9,9 prosent av de mellom 18 – 65 år.Lederen for KL’s arbejdsmarkeds- og erhvervsudvalg, borgmester Erik Nielsen fra Rødovre, er meget fornøyd med utviklingen:
– Den viser, at der er brug for indvandrere, som kan gå ind i job, der kræver uddannelse. Derfor vil jeg opfordre de taxachauffører og grønthandlere med anden etnisk baggrund end dansk, der rent faktisk har en uddannelse, til at undersøge, om den ikke – med en smule efteruddannelse – kan anvendes i kommunerne. Der er brug for folk. Jeg vil samtidig opfordre de kommunale arbejdsgivere – og arbejdsgivere i det hele taget – til at være mere åbne for at tage folk ind, selv om deres uddannelse på papiret måske ikke lige matcher kravene. I mange tilfælde kan det betale sig at give folk en chance, sier Nielsen til JP.dk.