Statistisk sentralbyrå (SSB) sin rapport er utarbeidet av Torkil Løwe, og baserer seg på intervjuer med 870 unge i alderen 16-25 år som enten er født i Norge eller innvandret til Norge før de fylte 6 år, med begge foreldre født i henholdsvis Pakistan, Tyrkia eller Vietnam. Tre av fire er født i Norge, mens resten har innvandret før de fylte 6 år.
Rapporten kartlegger forskjeller i levekår etter landbakgrunn og mellom kjønnene, og sammenligner levekårene med både unge ellers og eldre førstegenerasjonsinnvandrere. Ut fra rapportens sammendrag kan vi lese om ulike faktorer for denne gruppen, hvilket omhandler jobb/utdanning, bosituasjon, sivil status, helse, venner, TV-titting og bøker/avislesing, religion, språk, forskjellsbehandling og samhørighet til Norge.
Jobb/studier
Unge med innvandrerbakgrunn er like aktive i jobb og/eller utdanning som andre unge. Nær to av tre går på skole eller studerer, kvinner noe oftere enn menn (som blant unge ellers). Andelen som har arbeid er særlig høy blant unge med tyrkisk bakgrunn.
Det er stor kjønnsforskjell blant dem med pakistansk bakgrunn.
Bosituasjon
Unge med innvandrerbakgrunn bor i større grad hos foreldrene enn unge ellers, særlig de eldste. Unge med pakistansk bakgrunn har størst husholdninger, men bor også i de største boligene. Bare en av ti synes boligen er for liten.
Et mindretall ønsker seg mange med samme landbakgrunn i nabolaget, og tre av ti mener det ideelle her ville være ”noen få”.
Unge med innvandrerbakgrunn har mindre problemer med husholdningsøkonomien enn andre unge.
Sivil status
Andelen som har inngått ekteskap er høyere (og andelen som har samboer vesentlig lavere) enn blant andre unge. Blant dem med tyrkisk bakgrunn er nesten hver fjerde gift, mot knapt en av åtte med pakistansk og bare en av hundre med vietnamesisk bakgrunn.
Det heter videre i rapporten at to av tre gifte oppgir at de hadde ”svært stor innflytelse på ekteskapsinngåelsen”.
Det fremkommer også at en av fem gifte har ektefellen boende i utlandet.
Helse
Unge med innvandrerbakgrunn har bare litt dårligere egenvurdert helse enn andre unge, men er mer plaget av nervøsitet og tungsinn.
Av de eldre unge med innvandrerbakgrunn røyker de oftere enn andre unge, mens de yngste røyker sjeldnere.
Venner
Tre av ti har ingen gode venner med norsk bakgrunn, og andelen er lavere blant de yngre enn blant de eldre. Det er færre som mangler venner med norsk bakgrunn enn blant eldre førstegenerasjonsinnvandrere.
Ensomhet er også mindre utbredt enn i foreldregenerasjonen. Unge med innvandrerbakgrunn er verken mer eller mindre ensomme enn andre unge.
TV/bøker/aviser
En av tre ser film eller TV på foreldrenes morsmål daglig. Når de leser, velger de aller fleste norske bøker og aviser.
Religion
Nesten halvparten sier at religion er «svært viktig i livet”. Blant dem med pakistansk og tyrkisk bakgrunn er religion minst like viktig for de unge som for førstegenerasjonsinnvandrere.
Unge menn med pakistansk bakgrunn er mer religiøst aktive enn førstegenerasjonsinnvandrere.
Språk
To av tre mener de snakker svært godt norsk. De som har hatt lengre opphold i hjemlandet, har dårligere norskkunnskaper enn andre.
De fleste behersker foreldrenes morsmål godt, og en del mestrer morsmålet bedre enn norsk.
Forskjellsbehandling
Nesten halvparten har følt seg forskjellsbehandlet på grunn av sin utenlandske bakgrunn på ett eller annet samfunnsområde.
Unge med vietnamesisk bakgrunn føler seg alt i alt sjeldnere dårlig behandlet enn unge med pakistansk eller tyrkisk bakgrunn.
Kvinner føler seg sjeldnere dårlig behandlet enn menn.
Unge med tyrkisk bakgrunn føler seg oftere diskriminert på boligmarkedet enn andre.
Én av fire mente diskriminerende holdninger var blant årsakene til at de var blitt gående uten jobb. Dette er nøyaktig den samme andelen som blant innvandrerbefolkningen for øvrig.
Færre etterkommere enn førstegenerasjonsinnvandrere sier de har opplevd forskjellsbehandling på boligmarkedet.
Samhørighet til Norge
Et klart flertall av unge med innvandrerbakgrunn føler en betydelig grad av samhørighet med Norge som land. De føler imidlertid ikke større samhørighet med Norge enn foreldregenerasjonen, og samhørighetsfølelsen er ikke sterkere blant eldre enn yngre ungdommer.
Over halvparten blant unge med pakistansk bakgrunn har gått på skole i Pakistan, og en av fem har her hatt minst ett års skolegang.
En av tre vurderer på sikt å flytte til opprinnelseslandet. Andelen som vurderer å flytte er betydelig lavere enn blant førstegenerasjonsinnvandrerne.