SSBs inntekststatistikk for husholdninger har i flere år avdekket at andelen ikke-vestlige innvandrere i Norge som er under EU og OECDs fattigdomsgrense, har økt fra slutten av 1990-tallet. Andelen ikke-vestlige innvandrere som var under OECDs fattigdomsgrense i Norge, økte fra 28 prosent i 1999 til 35 prosent i 2005. På grunn av økte inntekter i innvandrerhusholdninger det siste året, sank imidlertid andelen som var under OECDs fattigdomsgrense til 32 prosent i 2006. Det har dermed vært en positiv utvikling det siste året.
Likevel er altså nær 1 av 3 ikke-vestlige innvandrere i Norge under OECDs fattigdomsgrense. I følge EU sin fattigdomsgrense, som er mindre streng, var 20 prosent av ikke-vestlige innvandrere i Norge under fattigdomsgrensen i 2006. Tilsvarende tall i 1999 var 15 prosent og i 2005 24 prosent. OECD og EU definerer fattigdomsgrensen som vedvarende lavinntekt tilsvarende henholdsvis 50 og 60 prosent av medianinntekt i husholdningsgruppen.
God inntektsutvikling for innvandrere det siste året
SSBs inntekststatistikk for husholdninger viser at ikke-vestlige innvandrere var blant de gruppene som økte husholdningsinntektene mest i 2006.
En viktig forklaring er økt yrkestilknytning i denne gruppen. Husholdninger der hovedinntektstakeren har ikke-vestlig landbakgrunn, hadde i 2006 en realvekst i inntekt etter skatt per forbruksenhet på 3,2 prosent. Dette var en sterkere inntektsvekst enn i befolkningen totalt dette året, der tilsvarende vekst var på 2,6 prosent. Den gunstige inntektsutviklingen til innvandrerhusholdningene kan blant annet forklares ved økt sysselsetting i denne gruppen.
Se statistikk hos SSB