Ekteparet har opprinnelse i et muslimsk land der det er vanlig at lakenet – med det jomfuelige blod på – vises frem for slekt, venner og nabolag etter bryllupsnatten. Men denne bruden valgte å si det som det var; hun hadde allerede hatt en kjæreste i Frankrike. Dermed måtte faren skamfullt slepe sin datter med seg fra hennes eget bryllup.
Brudgommen var rasende og forlangte ekteskapet opphevet. Han gikk til retten i Frankrike med sin sak, og dommeren forsto mannens indignasjon. Dommeren mener at mannen var blitt holdt for narr, og at betingelsene for ekteskapet dermed ikke var tilstede.
Politikere fra høyre til venstre er rystet. Dommen beskrives som ”beskjemmende”, ”utilgivelig og frastøtende”, ”et stort tilbakeskritt” osv.
Men retten er likeglad. Dommeren anser ekteskapet som en slags kontraktinngåelse, der ”handelen” kan oppheves, hvis ikke ”varen” har den ønskede kvalitet.
Va.., ups kvinnen, var før bryllupet blitt beskrevet som ‘ugift og ærbar’. Men dommeren slår fast at når kvinnen ikke var jomfru, endrer det betingelsene som mannen gikk inn i ekteskapet på.
Den offentlige debatt handler ikke bare om at dommen er et tilbakeskritt for likestillingen, men også at dette kan føre til at enda flere kvinner velger å rekonstruere jomfruhinnen (noe for øvrig ikke alle kvinner har, selv om de ikke har hatt seksuell omgang).
Til Le Figaro sier viseformannen for det muslimske råd i Nord-Pas-de-Calais, Abdelkader Assouedj, at ”Islam slett ikke krever at hustruen er jomfru, men et ekteskap kan ikke inngås på basis av løgner.” Han mener at saken ikke har noe med religion å gjøre., skriver Ekstrabladet.dk