Meny

Islam

Så er det i gang..?

Adresseavisens ikke-Muhammedtegning er nå havnet i Peshawar via mms. Da tegningen tikket inn, var TV2-reporter Fredrik Græsvik tilfeldigvis til stede. De tilstedeværende sto ifølge Græsvik i kø for å banke han opp. Han er rasende på Adresseavisa, og mener at de ikke tenker på at de setter andres liv i fare med å publisere karikaturer av Muhammed.

Rita Karlsen

Rita Karlsen

Publisert:

Rita Karlsen, HRSTV2-reporter Fredrik Græsvik var i Peshawar som invitert gjest av talibanere, de fleste afghanere bosatt i Pakistan, melder Dagbladet.no. Græsvik forteller på sin egen blogg om hvordan diskusjonen, kvelden før tegningen kom, hadde gått livlig om han var et legitimt mål fordi han som velger i et demokrati hadde sørget for regjeringen som sender soldater til Afghanistan. Ifølge Græsvik va diskusjonen ivrig, men gemyttelig. Da Græsvik våknet i morges, hadde imidlertid én av elevene på skolen Græsvik bodde på, blitt tilsendt Adresseavisens Muhammed-tegning via mms. Da «eksploderte det».

– Den forrige tegningen satte sinnene i kok. Det som skjedde nå var at de så en ny tegning, noe som vel er enda mer provoserende, sier Græsvik til Dagbladet.no

På bloggen skriver Græsvik at før de la seg for kvelden hadde de kranglet om å få sove ved siden av den norske journalisten, mens i dag kranglet de om å slippe til for å gi han en skikkelig omgang juling. Græsvik har ikke mye til overs for Muhammedkarikaturer:

– Jeg har tidligere sagt at Vebjørn Selbekk burde reist til urolige områder selv for å forsvare sin rett til å trykke karikaturtegningene. Det bør tegner Henriksen og redaktør Blix også gjøre. Mens de sitter trygt bak sine tegnebord og redaktørpulter hjemme i Norge, er vi altså andre som befinner oss i fare på grunn av deres handlinger, skriver Græsvik.

I forrige Muhammedbråk-runde ble også Græsvik angrepet forteller han til Dagbladet.

– I kjølvannet av tegningene i 2006 opplevde jeg ganske mye. Jeg er vant til at norsk tilstedeværelse skaper problemer på jobb. I Gaza var det noen som ville ta livet av meg, da jeg som norsk reporter kom og ville snakke med dem om hvordan de opplevde karikaturtegningene. Jeg ga dem på en måte hodet mitt på et fat, men det gikk bra.

Den gangen slapp han unna med litt knuffing, fordi han brukte kjeft og fordi Mullahen kom han til unnsetning.

– Det kokte over. Og det er det Muhammed-tegningene gjør, de får det til å koke over, sier han til Dagbladet.no.

På bloggen sin spør Græsvik: Forsøker norske redaktører å få meg drept?Avistegner Jan O. Henriksen og redaktør Arne Blix i Adresseavisa har begge tilbakevist at tegningen er ment som en provokasjon mot muslimer, og de benekter at den tegnede personen skal forestille profeten Muhammed. Selv hevder Henriksen at han var imot de danske karikaturene, som han mener bare var ment for å provosere, og han er også motstander av norsk tilstedeværelse i Afghanistan.

– I dette området blir vi sett på som akkurat det vi er – et haleheng til USA. Om redaktøren og jeg skulle dratt til dette området skulle jeg gjerne hatt en gjeng norske politikere rundt meg, da jeg tror de er en vel så viktig grunn til at nordmenn er mislikt i området. – Jeg beklager at Græsvik har hatt en ubehagelig opplevelse, og jeg skjønner godt at det er ubehagelig å stå ansikt til ansikt med en mobb. Men om andre vil misforstå tegningen, hva skal en gjøre? Stille seg i et hjørne og holde munn?

Men Græsvik kjøper ikke argumentet.

– Poenget mitt er ikke at man skal la være å trykke karikaturtegninger. Hadde de sagt at de hadde trykket en karikatur av Muhammed, hadde jeg forsvart det. Men når man setter norske liv i fare, må man ha tenkt seg godt om. Det tror jeg ikke Adresseavisen har gjort.

– I kjølvannet av den forrige karikaturstriden er det vanskelig å oppfatte den tegningen som noe annet enn en ny karikatur av profeten. Når Adresseavisen går ut og sier at det ikke er Muhammed, men en terrorist, og deretter hevder de har en bedre motivasjon for å trykke tegningen enn Jyllandsposten, har de ikke tenkt klart.

Hva Græsvik egentlig prøver å få frem her, er for meg noe uklart. Han sier at man ikke skal la være å publisere Muhammed-karikaturer, han ville til og med forsvart det, men bare hvis det ikke setter norske liv i fare? Det kan vel ingen tegner, redaktør eller andre ta ansvar for. Det vil ene og alene være et ansvar for dem som forsøker å drepe. Så lenge Græsvik er klar over at Muhammed-karikaturer får det til ”å koke over”, sier han jo også indirekte at vi skal la være å trykke dem. Kun slik vil han og andre ha trygghet for å operere i urolige områder. Med andre ord skal trusler og vold være legitime virkemidler?

Jeg kan derimot være enig med Græsvik i at Adresseavisen, inkludert tegneren, opptrer særdeles naivt hvis de trodde at deres forsikringer om at tegningen ikke forestilte Muhammed, og at den ikke var ment for å provosere, skulle være god nok grunn til at det ikke ble bråk. Det ligner svært på situasjonen i Danmark – før det smalt – og Adresseavisen har tydeligvis ikke satt seg godt nok inn i den.

Det har seg slik at muslimer, slett ikke alle, antakelig bare et lite mindretall, vil nekte oss alle å tegne islamstifteren Muhammed. Ikke det at jeg tror de bryr seg så skrekkelig mye, men det gir, i alle fall i følge deres egen rettferdighetssans, dem legitim grunn til å få ut sitt hat mot Vesten.