Konstituert politimester i Telemark, Runar Karlsen, sier til NRK.no at hensynet til samfunnets og barnas egen sikkerhet gjør at vi må tenke nytt.
– Det er aktuelt å diskutere om vi kunne hatt et strengere regime knyttet til oppfølging av barnevernet og barnevernsinstitusjoner, sier han.
Han forteller at politiet nærmest daglig bringer ungdom tilbake til institusjonene, men at de bare kan spasere ut uten særlig hinder.
Barnevernssjefen i Skien, Ola Fadnes, er ikke enig med politimesteren i at å sperre barn inne er veien å gå.
– Å sperre inne barn strider både mot menneskerettigheter og norsk lov, så det vil ikke være aktuelt verken nå eller i fremtiden. Men jeg er enig i at det er viktig å se på hvordan vi i større grad kan få kontroll på adferden til en del av disse ungdommene, sier Fadnes.
Derimot innrømmer han at regelverket som gjelder for ungdommer på institusjon kan være noe svakt.
HRS er helt enig med konst. politimester Karlsen at det må tenkes nytt i forhold til barnevernet, men vi støtter også Fadnes sin bekymring hva gjelder å låse barna inne. Spørsmålet er hvilke virkemidler barnevernet har, og hvilke de faktisk gjør bruk av. Ett sted for barnevernet å begynne, er å ta en kritisk gjennomgang av egen kunnskapsbase (mer enn en gang har vi møtt barnevernsrepresentanter som aldri burde satt sin fot innenfor et slikt system) og en gjennomgang av barnevernsrepresentanter forståelse av regelverket. Er det ikke samsvar med det regelverk som i dag eksisterer, for eksempel for mulighet til bruk av ulike tvangsmidler, så må dette rapporteres til de styrende organer. Bare slik kan vi ha et regelverk og en praksis som samsvarer med virkeligheten. I tillegg burde barnevernets ressurser settes under lupen. Det hjelper lite om det finnes aldri så dyktige barnevernsrepresentanter hvis ikke det samme barnevernet har ressurser til å følge opp barn og unge, og det hjelper lite hvis pengene er tilgjengelige hvis det samme barnevernet ikke gjør fornuftig bruk av ressursene.
Barnevernet har en viktig funksjon, og deres oppgaver blir neppe færre i årene fremover. Det kan også være at barnevernet i fremtiden burde settes til oppgaver av mer forebyggende karakter, men det fordrer at vi ser på barnevernet som en viktig ressurs, og at de tilføres den nødvendige kompetanse og de nødvendige økonomiske midler.