Innvandring

24-årsregelen og tilknytningskravet skal under lupen

HRS har ved flere anledninger diskutert effektene av den danske utlendingsloven med danske politikere, særlig relatert til 24-årsregelen og tilknytningskravet. Vi prøvde også å iverksette en undersøkelse på dette feltet i vår, hvilket viste seg å være en for omfattende oppgave. Men etter EF-domstolens avgjørelse, som kan få store betydninger for Danmarks (eller for den saks skyld: Norges) muligheter til selv å bestemme egen politikk, er det blitt nytt fokus på utlendingspolitikken. Nye tall avdekker at henteektefeller øker til Danmark. Nå har regjeringen vedtatt at den vil iverksette en slik undersøkelse selv.

Rita Karlsen, HRS

Regjeringen har bestemt at hele den danske utlendingspolitikken skal bli undersøkt til bunns. Dette skjer etter at både Dansk Folkeparti (DF) og Venstres egen Eyvind Vesselbo har studert tallene for familiegjenforening gjennom ekteskap – og funnet ut at de er på vei opp.

Det er særlig tyrkere og pakistanere som henter ektefelle i opprinnelseslandet, og tallene nærmer seg det som var under SR-regjeringen i 2001, altså året før den nye (stramme) utlendingsloven trådte i kraft.

Har det oppstått nye smutthull, eller om det er andre faktorer som tilsier økningen?

Regjeringen har gjentatte ganger sagt nei til opposisjonens krav om en slik undersøkelse, melder DR.dk, som mener at meldingen om at en slik undersøkelse skal gjennomføres, er oppsiktsvekkende. Men Venstres politiske ordfører Inger Stjøjberg prøver å roe det hele ned:

– Det er ligesom med en bil, der har kørt 100.000 kilomenter. Den skal til eftersyn og det er naturligt, at også vores udlændingepolitik kommer det efter syv år, sier Stjøjberg.

Hun forklarer den bebudede undersøkelsen slik:

– Det gør vi, fordi vi står vagt om en fast og fair udlændingepolitik, og hvis det viser sig nødvendigt, så må vi stramme yderligere op, sier Støjberg.

Regeringen har hele tiden hevdet at den har sørget for en helt annen type innvandring enn det som foregikk under den forrige regjeringen. Dette tviler derimot både Vesselbo, Dansk Folkeparti og ulike organisasjoner på.

– Alene sidste år kom 407 fra Nepal ind på en videregående uddannelse. 106 fra Pakistan og 233 fra Tyrkiet. Det lyder lidt underligt, sier Vesselbo, og samme budskap kommer fra Peter Skaarup fra Dansk Folkeparti.

Med andre ord er det mange fra de samme landene som tidligere, men det kommer nå inn flere undervisningsveien. Samtidig har det vært avdekket at nepalesere i stor stil har søkt seg til danske høyskoler, men aldri dukket opp etter at de har fått oppholdstillatelsen. Vesselbo og Skaarup frykter at dette er en ny praksis, også for studenter ved universitetene.

Samtidig bekymrer familiegjenforeningen gjennom ekteskap. Ektefellesammenføringen, som det kalles på dansk, er fortsatt et stykke unna nivået under SR-regjeringen, men den er på vei opp.

Vesselbo har tidligere som kultursosiolog laget fremskrivninger for Danmark (gjengitt av HRS-boken fra 2003, ”Feminin integrering”). Denne gang forutser han at Danmark til neste år vil være tilbake på SR-nivået. Det vil si det samme antallet som dagens statsminister i Danmark, Fogh Rasmussen, gjentatte ganger har omtalt som intet mindre enn katastrofalt.

Men i det danske UDI, Udlændingeservice, er man forundret over det politiske oppstyret. Her forklarer man at de nye reglene er så effektive at de nå behandler langt flere saker enn tidligere. I og med at omlag 1.000 flere saker ryker gjennom systemet, så må det nødvendigvis bli flere som får opphold, lyder det fra Udlændingeservice.

Men den kjøper verken Vesselbo eller Dansk Folkeparti. De er heller bekymret over meldinger fra krisesentrene og integreringsrådgivere om at de i dag har likeså store problemer med arrangerte ekteskap og tvangsekteskap som de hadde i 2001.

Så er spørsmålet hva undersøkelsen vil avdekke og om Danmark faktisk vil stramme ytterligere inn – og om det lar seg gjennomføre i forhold til EUs krav – eller om resignasjonen vil overta, slik som situasjonen er i Norge.