Rita Karlsen, HRS
Flere og flere irakiske asylsøkere i Sverige trekker nå etter relativt kort stund sin asylsøknad, og søker heller om såkalt returetableringsstøtte. Det gir dem penger i lommen, og betalt returbillett til Irak. DN.se skriver at rekorden innehas av ung irakisk mann som allerede åtte dager etter at han hadde søkt asyl i Sverige, trakk denne tilbake, og søkte om returetableringsstøtte.
Men han er ikke alene. Statistikken avdekker at av de til sammen 685 irakerne som har søkt på ordningen i år, har 291 søkt etter avslag på asyl i Sverige mens 385 har søkt etter å ha trukket sin asylsøknad. 207 av sistnevnte er mellom 18 og 36 år. Det ser dermed ut som stadig flere har oppdaget ordningen som den svenske regjeringen utvidet fra årsskriftet. Da ble det klart at ikke bare avviste asylsøkere kunne få ta del i ordningen hvis de returnerte frivillig, men at også de som trakk asylsøknaden tilbake kunne søke om returetableringsstøtte. Støtten innebærer, foruten betalt returbillett, 20.000 svenske kroner for en voksen og maks 50.000 svenske kroner for en familie. Ordningen har ingen tidsbegrensning, og man behøver heller ikke oppgi noen grunn for å trekke asylsøknaden.
Det svenske Migrationsverket ønsker nå at ordningen strammes inn, slik at det skal bli lettere å avvise søknader om returetableringsstøtte. De mener det er relativt tydelig at ordningen misbrukes, og har i et notat til regjeringen uttrykt seg som følgende:
«det är relativt tydligt att utlänningarna inte söker asyl för att få stanna i Sverige utan för att erhålla stöd».
Filippa Nordfeldt i Migrationsverket sier at det bør eksistere særskilte grunner til at man skal få penger hvis man selv velger å trekke sin asylsøknad.
Kristina Rännar ved Migrationsverkets operative støtteenhet bekrefter at av de irakere som i dag får penger av den svenske staten for å etablere seg i hjemlandet, er det en høy andel som selv har valgt å trekke sin asylsøknad.
Til dagens DN.se sier departementsråd Anders Kessling i Justisdepartementet at ordningen med returetableringsstøtte nå er blitt en grunn til at de kommer:
– Det var ju inte riktigt så det var tänkt. Vi vill inte att återetableringsstödet ska vara skälet till att man kommer hit.
Det var på begynnelsen av sommeren av Migrationsverket oppdaget denne tendensen, som først og fremst benyttes av unge, enslige irakere.
– Vi märkte att flera återtog sin asylansökan relativt snabbt och kunde koppla ihop det med återetableringsstödet, sier Nordfeldt.
Migrationsverket finner heller ikke disse personene i Eurodac, som innbærer at de enten kommer direkte fra Irak eller muligens, men neppe trolig, har fått oppholdstillatelse i ett EU-land før Eurodacsystemet ble innført.
Det åpenbare misbruket har fått Migrationsverket til selv å stramme inn ordningen, uten at de har den nødvendige politiske formelle støtte. De har satt en tremåneders grense, hvilket tilsier at asylsøkeren må minimum ha vært i Sverige i tre måneder før returetableringsstøtte kan påregnes. Den som derimot har vært asylsøker i Sverige i tre måneder, får penger. Ifølge den svenske utledningsloven skal vedkommende egentlig betale sin egen returbillett, men i praksis er det den svenske staten som betaler:
– Men i 99 procent av fallet har de inga pengar och då betalar Migrationsverket, sier Rännar.
Ordningen vil nå bli endret, sier Anders Kessling i Justisdepartementet, hvilket vil skje allerede i høstbudsjettet, samtidig med at ordningen utvides til å gjelde flere persongrupper.Migrationsverket vil da ikke bare kunne gi returetableringsstøtte til irakere, afghanere og somaliere, som er begrensningen i dag, men også til mennesker fra Etiopia, Burundi og Kosovo.
Et annet spørsmål til denne ordningen, og dagens misbruk, er hvorvidt de som mottar returetableringsstøtte faktisk etablerer seg i hjemlandet. Det kan vel heller være at de tar imot pengene, og søker deretter asyl i et annet land. Norge, for eksempel.