Rita Karlsen, HRS
FNs menneskerettighetsråd opplever seg tilsynelatende trygg bak navnet. Realitetene er at rådet er kuppet av muslimske land, organisert i det såkalte OIC, The Organization of the Islamic Conference, som gjør det meste for å sette islam i førersetet i Europa. OIC er motstander av FNs menneskerettighetserklæring, da de mener at den er i strid med sharia. De har således kommet opp med sin egen muslimske variant av en menneskerettighetserklæring, den såkalte Kairo-erklæringen. OIC prøver videre å få nedfelt i FNs menneskerettighetsråd at religionskritikk skal være å anse som menneskerettighetsbrudd og de har lenge arbeidet hardt for å begrense ytringsfriheten, sistnevnte som et konkret utslag av Muhammed-tegningene. Ikke minst vakte det oppsikt at Kofi Annan i 2006, daværende generalsekretær i FN, støttet OIC ved å hevde ”at pressefriheten alltid bør praktiseres på en måte som fullt ut respekterer religiøse følelser og grunnprinsipper i alle religioner.” En holdning som for øvrig ble støttet av Annans etterfølger, Ban Ki-Moon.
Bedre blir det selvsagt ikke av at OIC er i flertall i FNs menneskerettighetsråd. Og når de allierer seg med land som Kina, Russland og Cuba, som til takk slipper å få satt søkelyset på egen menneskerettighetssituasjon, spørs det om dette rådet har livets rett. Skulle det avgå ved døden, som det har gjort før, vil det antakelig på nytt gjenoppstå under et annet navn, som det har gjort før.
Det merkverdige ved dette rådet og dets fremferd, er at så få reagerer. En av de som gjør det, er den humanistiske verdensunionen, International Humanist and Ethical Union (IHEU). De er akkreditert i FNs menneskerettighetsråd, men etter at de har kritisert rådet åpenlyst så spørs det vel hvor lenge denne krediteringen vil vare. I alle fall jobber OIC med å begrense adgangen til diverse NGOer til den neste anti-rasismekonferansen som skal avholdes i april neste år (den såkalte Durban II-konferansen som det for øvrig er tatt et initiativ til å boikotte). Begrunnelsen for å utestenge NGOer er at de er ”islamkritiske”.
IHEU tilhører utvilsomt disse, da de er sterkt kritiske til Kairo-erklæringen. Da Pakistans FN-ambassadør i FNs menneskerettighetsråd i desember i fjor hevdet at Kairo-erklæringen ikke er et alternativ til, men et utfyllende komplement til FNs erklæring, ville ikke IHEU la dette stå uimotsagt. Med de ble forhindret, rent praktisk, fra å fremlegge noen kritikk. Representantene for Egypt og Pakistan sørget for at IHEU-presidentens tale for menneskerettighetsrådet gjentatte ganger ble avbrutt under påskudd av formelle, prosedurale innsigelser. Et ”høydepunkt” i avbrytelsene, kommer i det Pakistans representant hevder at det er fornærmende for muslimer å diskutere saker som har med sharia å gjøre innenfor rammene av FNs menneskerettighetsråd.
Etter denne tvilsomme opplevelsen uttalte Roy Brown fra IHEU:
– Jeg har alltid lurt på hva stater som dreper folk fordi de skifter religion, gjør i FNs menneskerettighetsråd. Nå vet jeg det.
I forrige uke gjorde IHEU et forsøk på å slå tilbake, melder Fritanke.no. Mens FNs menneskerettighetsråd satt i plenumsmøte, arrangerte IHEU en åpen konferanse der de blant annet hadde invitert den danske politikeren Naser Khader og den kanadiske muslimen Tarek Fatah. Brown fra IHEU, som ledet konferansen, forteller til Fritanke.no at det stort sett var folk fra andre organisasjoner tilstede.
Khader, som er kjent i Danmark for å være svært så kritisk til islamister, gikk hardt ut mot OIC forsøk på å lage sin ”egen alternative menneskerettighetserklæring”.
– Islamister har absolutt ingenting å bidra med når det gjelder menneskerettigheter. Likevel inviteres de til FN og blir respektert når de sier at religiøse verdier skal stå over de demokratiske. Dette kan ikke få fortsette, slo Khader fast.
Han sammenlignet situasjonen med tredje verdenskrig.
– Tredje verdenskrig er her. Men det er ikke ”krigen mot terror” jeg snakker om. Dette handler om krigen mellom islamisme som politisk ideologi, og demokratiske verdier. Og den får pågå fordi ledere i de vestlige landene ikke vil anerkjenne at det faktisk er en krig, konstaterte Khader.
Khader avviste også dialog som metode, det fungerer dårlig mot folk som vil bekjempe demokratiet.
– Mange tenker at ”alle må få si sin mening og være med å bestemme”. Men når det gjelder islamistene blir dette naivt. Demokrater som tenker slik blir ”naivokrater”, sa Khader.
Tarek Fatah tok avstand fra å bli slått i hardtkorn med OIC. Han understreket at Egypt, Pakistan og de andre som er organisert i OIC ikke snakker på vegne av alle muslimer når de motarbeider ytringsfriheten ved å hindre kritikk av islamisme og sharia.
– Det er våre liv som muslimer i vesten som forplikter oss til å protestere mot OIC-landenes forsøk på snakke ”på vegne av alle muslimer”. Det gjør de ikke!, slo Fatah fast.
Han konstaterte at OICs forsøk på å stemple all kritikk av islamisme som anti-islamsk er et bedragersk.
– Det er min muslimske tro som krever at jeg skal protestere mot disse bøllene når de prøver å kneble de grunnleggende verdiene som sikres i FNs menneskerettighetserklæring, sa Fatah.
Kun en person skal ha protestert under debatten, noe som ikke er underlig da ingen offisielle representanter fra OIC stilte. Reaksjonen kom fra en egyptisk advokat som beskyldte Khader for å si at islam er rasisme. Khader protesterte, og forklarte at det ikke er islam som religion han kritiserer for å være rasistisk, men islamisme som politisk ideologi. Både Khader og Brown understreket det skarpe skillet som må trekkes mellom disse to.
Men ifølge Fritanke.no pakket da den egyptiske advokaten sammen sakene sine og forlot salen idet han sa;
– Jeg vet hva jeg hørte…
Jeg tror at det er dette som kalles dialog.