Rita Karlsen, HRS
Som følge av innvandringen til byen oppsto problemstillingen med at muslimske jenter ikke fikk lov til å ha kroppsøving og svømming sammen med gutter. Da måtte skolen finne ordninger, sier Møllergata skole sin nytilsatte rektor Eva Kjøge til NTB ifølge Adressa.no.
Kjøge har enda ikke tatt stilling til om den årelange praksisen skal fortsette.
– Ordningen ble innført for mer enn ti år siden. Jeg startet her i august og ønsker å se hvordan dette fungerer før jeg eventuelt gjør endringer. Dette er en sak som også er viktig å diskutere med foreldrene, sier hun.
Men oppdeling av rene gutte- og jenteklasser i kroppsøving og svømming kan være i strid med opplæringsloven. Der heter det at organiseringen av elever i grupper til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet.
Kjøge mener derimot at kjønnsdelingen kan forsvares ved å vise til ”å tilby tilpasset opplæring”, som er et overordnet prinsipp i norsk grunnskole. Men spørsmålet er om ikke denne ”tilpassede opplæringen” er en tilpasning til foreldrenes verdier, heller en tilpasning til eleven. For øvrig ikke ulikt (mis)bruken av «barnets beste».
For Kjøge bekrefter at kjønnsdelingen først og fremst gjort av hensyn til religiøse og kulturelle krav til sømmelighet. Samtidig mener hun at det også kan være pedagogiske grunner til å la gutter og jenter ha gymnastikk atskilt.
– Det kan være fornuftig i enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill, der jentene kan ha et større utbytte av å være alene, sier hun.
Kjøge understreker også at kjønnsdelingen kun skjer i kroppsøvingsundervisningen, ikke i andre fagene. Det hadde vært interessant å utfordre Kjøge på om ikke kjønnsdelingen, ut fra hennes argumentasjon, burde skje i alle fag. Som kjent er det en stadig utfordring i grunnskolen at gutter er langt mer støyete enn jenter. Men her skal jentene ”ofre seg” for å skape mer i ro i klassen?
Ved Hersleb og Vahl skole på Grønland i Oslo er det ikke kjønnsdelt undervisning i gym og svømming. Men likevel synes ”tilpasningen” å ha gått svært langt:
– Det har aldri vært noe stort tema hos oss. Her får elevene kle seg som de vil, og det har ikke kommet krav om kjønnsdeling. Enkelte elever deltar ikke, men de får tilbud om tilrettelagt svømmeopplæring for kvinner utenom skolen, sier rektor Trine Haugen ved Vahl skole til NTB.
Fritak fra undervisning i grunnskolen har tydeligvis blitt lempet betydelig de siste år – i det fargerike fellesskapets navn.
I fjor slo Fylkesmannen i Oppland fast at Kringsjå skole på Lillehammer handlet i strid med opplæringsloven etter å ha kjønnsdelt sjette trinn i tre fag – gym, kunst og håndverk og natur og miljø. Elevdelingen var pedagogisk begrunnet i et konfliktfylt klassemiljø – der jentene var sterkt i mindretall.
– Riktignok er kortvarige inndelinger etter disse kriteriene lov, men halvannet år er ikke akseptabel, sa fylkesmann Kristin Hille Valla og utdanningsdirektør Trond Johnsen til Gudbrandsdølen Dagningen i november. Dermed måtte skolen endre praksisen.
Statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet mener kjønnsdelingen trolig ikke bryter med opplæringsloven.
– Sømmelighetshensyn er blant de begrunnelsene som unntaksvis kan brukes for å dele elevene inn etter kjønn. Det handler om å ha respekt for mindretallet og den enkeltes rett til religionsutøvelse, sier hun til NTB.
Rugtvedt mener dessuten det kan virke ekskluderende å tilby egne svømmetimer til dem som ikke ønsker at gutter og jenter skal være i bassenget samtidig, samtidig som hun ikke vil kritisere Vahl skole der elever som søker fritak tilbys slik opplæring utenom skolen.
– Det viktigste er å sørge for god dialog mellom ledelsen og foreldrene ved den enkelte skole, sier hun.
Og når trylleformularen dialog er sluppet løs, kommer neste ”ideal”: flertallet må underkaste seg mindretallet, i respekt…..
– Står ikke idealet om enhetsskolen på spill dersom religiøse grupperinger skal kunne trumfe igjennom endringer i klassesammensetningen ved norske skoler?
– Det ideelle er felles undervisning, men flertallet er nødt til å ta hensyn til mindretallets holdninger. I fellesskolen er det et mangfold av elever som alle fortjener respekt, sier Rugtvedt til NTB
Kanskje SVs Rugtvedt burde pusse støvet av Margrete Munthes barnesang ”Nei, nei gutt – dette må bli slutt”. Det kan være den ville skape noen ettertanker?