En rekke dommer i EF-domstolen har undergravet den danske utlendingspolitikken. Den mest famøse dommen falt i sommer i den såkalte Metock-saken. Fire afrikanske menn med illegalt opphold i Europa giftet seg med EU-borgere bosatt i Irland. Irland avslo søknad om familiegjenforening ettersom mennene oppholdt seg illegalt i Europa, men EF-domstolen overprøvde Irland og skapte panikk i Danmark: Var danskene frarøvet muligheten til å føre en selvstendig utlendingspolitikk?
De siste ukene har regjeringskilder gitt uttrykk overfor HRS for stor frustrasjon, blandet med en forsiktig optimisme om at Danmark vil finne akseptable løsninger. VK-regjeringen er helt avhengig av at velgerne kan stole på at innvandringen er under kontroll. Ifølge den høyeste plasserte embetsmannen i EU-kommisjonens avdeling for frihet, sikkerhet og rettferdighet, generaldirektør Jonathan Faull, vil Danmark straks presentere nye krav som handler om dokumentasjon for at ekteskapet er reellt og ikke proforma, samt at ekteparet må ha oppholdt seg i lang tid i et annet EU-land før det kan gis oppholdstillatelse i Danmark. Dokumentasjonskravene kan komme til å handle om samlivets varighet, å fremvise leiekontrakt eller skjøte ved boligkjøp, og bevis for at barn er innmeldt i barnehage eller skole. Kravene kan danne presedens for andre EU-land, mener Faull, ifølge jp.dk
Faull sier videre at EU ikke vil legge en tidsmessig begrensning på hvor lenge Danmark mener et ektepar skal ha oppholdt seg lovlig i EU før det gis oppholdstillatelse i Danmark. Dette betyr antakelig at det ikke er tilstrekkelig å ha jobbet i et par uker i et annet EU-land, og slik få innvilget opphold ved giftermål i Danmark (eller et annet EU-land).
Om Danmark klarer å beskytte 24-årsregelen og tilknytningskravet gjenstår å se.