Rita Karlsen, HRS
Shariaråd har lenge vært operative i England, men de har kun vært et tilbud til ”deres egne” og kun av rådgivende karakter. Men nå har engelske muslimer klart å få gjennomslag for å benytte seg av ”sitt eget rettssystem”, som juridisk bindende.
Ifølge Informatioen.dk har den britiske justisminister Jack Straw i all stillhet oppgradert fem shariaråd til fem shariadomstoler som har rett til å dømme i sivilrettslige saker. De muslimske domstolene får dermed lov til å dømme i saker som omhandler skilsmisse, arv, finansielle tvister i familien, barnebidrag, barnefordeling og hustruvold. Akkurat sistnevnte kan det stilles spørsmål ved om det faktisk lar seg gjennomføre, i alle fall hvis vold mot kvinner skal avgjøres via straffeloven. Videre heter det at de fem shariadomstolenes dommer i fremtiden vil kunne ”håndheves”, hvilket jeg antar betyr legges til grunn eller ankes videre, av landsretten og alternativt av den høyeste domstolen i England, The House of Lords’ Queens Bench Division.
Forskningssjef Dean Godson ved tenketanken The Policy Exchange og en av Storbritannias mest anerkjente eksperter i såkalte multikulturelle spørsmål, er overrasket:
– Dette er en meget radikal utvikling. Den kommer helt bak på meg. Det som særlig er overraskende er at dette er blitt gjennomført via et direktiv, altså uten forutgående politisk behandling og lovgivning, sier Godson.
Han er også bekymret for folkestemningen:
– Det er bemerkelsesverdig at regjeringen ikke har vært oppmerksom på at det er bred folkelig skepsis for dette. Da Rowan Williams, den anglikanske erkebiskop i Canterbury, foreslo det samme tidligere i år, skapte det stor debatt, og han var tett på å bli tvunget til å gå av. At det blir gjennomført nå, er ovverraskende, sier Godson.
Erkebiskopen av Canterbury og overhodet for Church of England, Rowan Williams, har hevdet at det knapt er til å unngå at enkelte aspekter av islamske sharialover blir innført i Storbritannia. I et intervju med BBC Radio i februar i år, sa han at Storbritannia «må innse det faktum at flere av landets innbyggere ikke forholder seg til britiske lover», og at det er nødvendig med en debatt om dette. Hans eget løsningsforslag gikk ut på at Storbritannia gir muslimene rett til å praktisere sharialovgivning innenfor den sivilrettslige sfære, først og fremst knyttet til ekteskapsrett, reguleringen av finansielle transaksjoner og rettslige strukturer for megling og konfliktløsning. En slik løsning hevdet biskopen kan fremme lov, orden og sosial sammenhengskraft. Williams’ utspill høstet storm i det britiske folket, og statsminister Gordon Brown tok da skarp avstand fra tanken på å innføre separat lovgivning for muslimer.
Erkebiskopens utspill fikk også andre biskoper til å reagere, ikke minst biskoper som selv har innvandrerbakgrunn. Kristne verdier som omhandler menneskelig verdighet, likhet og frihet kan gå tapt ettersom døren slås opp for forskjellige utgaver av islam, som ikke respekterer vestlige verdier, fremhevet den pakistanskfødte Michael Nazir-Ali, som er biskop av Rochester. Han hevdet at de andre anglikanske kirkeledere har kapitulert overfor en marxistisk tenkemåte, og at den nye og usikkert funderte ide om multikulturalisme fører til at innvandrere får lov å leve avsondret i parallellsamfunn. Nazir-Alis kritikk av islam fikk støtte av blant annet erkebiskopen av York, John Sentamu, med opprinnelse fra Uganda. Men de var i et sørgelig mindretall, og det var, og er, Williams som er den anglikanske kirkes overhode.
I juli foreslo dessuten presidenten for den britiske høyesterett at muslimer skulle gis mulighet for å dømme i saker som gjaldt skilsmisse og hustruvold. Også dette ble møtt med kritikk fra regjeringen.
Men det var den gang det. Nå er shariadomstolene i England – i all stillhet – blitt en realitet.
De fem shariadomstolene plasseres i områder der det er stor konsentrasjon av muslimer, det vil si i London, Birmingham, Bradford, Manchester og Glasgow.
Sheikh Faiz-ul-Aqtab Siddiqi fra Muslim Arbitration Tribunal, som administrerer domstolene, sier til avisen The Times at de nye domstolene er blitt opprettet i overensstemmelse med en paragraf i Voldgiftsloven (Arbitration Act) av 1996.
De konservatives Dominic Grieve er kritisk over for loven. Han frykter især at de nye shariadomstolene vil være diskriminerende overfor kvinner og skape et ”middelalderens rettssystem”.
Dette avvises blankt av justisdepartementets talskvinne, Sandra McKay:
– Det er noe tull. I de seneste saker har dette ikke vært tilfelle. Etter en dom fra Nuneaton i Midt-England ble boet etter en mann delt likt mellom tre døtre og to sønner. Guttene fikk ikke noe fortrinnsstilling, sier McKay, og føyer til at i en annen sak, om hustruvold, ble en mann etter shariadomstolen beordret til samfunnstjeneste og psykologhjelp.
Ifølge McKay beviser dette at sharia er velegnet i England:
– Shariadomstolene har ikke noe med steining og pisking å gjøre, men kan bidra positivt til å integrere en marginalisert befolkningsgruppe i det britiske samfunn.
Denne utlegningen er i beste fall unyansert, i verste fall fullstendig misvisende. I engelske aviser, som har omtalt de overnevnte saker, er utfallet stikk motsatt av det McKay hevder. I Times Online heter det følgende:
Siddiqi (fra Muslim Arbitration Tribunal, min anm.) said that in a recent inheritance dispute handled by the court in Nuneaton, the estate of a Midlands man was divided between three daughters and two sons.
The judges on the panel gave the sons twice as much as the daughters, in accordance with sharia. Had the family gone to a normal British court, the daughters would have got equal amounts.
In the six cases of domestic violence, Siddiqi said the judges ordered the husbands to take anger management classes and mentoring from community elders. There was no further punishment. (mine uthevninger).
Men det er ikke bare muslimer som kan bruke The Arbitration Act. Også medlemmer av mosaiske trossamfunn gis muligheten til å opprette særegne domstoler. De jødiske Beth Din-domstolene vil nå ha mulighet for å utstede bindende domsavgjørelser. De jødiske domstolene skal ha eksistert i over 100 år, men deres dommer er i praksis blitt håndhevet av myndighetene.
Inayat Bunglawala, som er visegeneralsekretær i den islamistiske organisasjonen The Muslim Council of Britain (MCB), sier til The Times:
– MCB støtter disse domstolene. Hvis jødiske domstoler har rett til og mulighet for å blomstre, er det rimelig at shariadomstolene får den samme mulighet.
Her har jeg bare en kommentar: Englands regjering bør fratre med øyeblikkelig virkning – i skam.