Rita Karlsen, HRS
At personer som er aktive i politikken, og som har talent, har som målsetting å komme på Stortinget, er vel ingen stor hemmelighet. Mange kommer ikke dit, selv om de har aldri så lyst. Selv om de mener å presentere, og det dertil på en god måte, en underkjent stemme, som for eksempel en truet utkantskommune eller for den saks skyld: homofile.
Men derfra til å forlange at det er nærmest er en menneskerett å komme på Stortinget, den veien bør være lang.
Når media, med dårlig skjult holdning, formidler at ingen partier har sikret innvandrere sikker plass på Stortinget, er dette en stigmatisering av innvandrere på lik linje med det en beskylder FrP-formannen å komme med når hun påpekte at det finnes innvandrere som både snylter på Norges velferdsgoder og som lemlester barna sine.
For hvem er ”innvandrerne”? Hvem er det så partiene skal sikre plass på Stortinget?
I dag sitter det to med innvandrerbakgrunn på Stortinget, Saera Khan (Ap) og Akhtar Chaudhry (SV), begge som vararepresentanter fordi partiene er i Regjeringen. Khan har opprinnelse fra Bangladesh og Chaudhry fra Pakistan – er det da slik å forstå at ”kvoten” fra disse landene er fylt opp? I så tilfelle kan Høyres Afshan Rafiq gi opp å kjempe om sikker Stortingsplass, sammen med Venstres Abid Raja, da begge har pakistanske opprinnelse.
I tillegg kan samtlige partier kritiseres for å ikke ivareta bredden i innvandrerbefolkningen: Norge har innvandrere fra over 200 land, og det er neppe slik at kvinne med somalisk opprinnelse oppfattes å representere en mann med kinesisk opprinnelse.
Nei, det beste er nok at ”innvandrerne” kvalifiserer seg til sitt arbeid, om det så er en plass på Stortinget, og gjør en god jobb. Partier vil neppe miste disse, og strekke seg langt for å beholde dem – noe Jonas Gahr Støre er et utmerket eksempel på. Å legge opp til et pigmentparlament er rett og slett å ikke ta den enkeltes kvalifikasjoner på alvor.
Og obs! – ikke glem Arbeiderpartiets Hadia Tajik!
Les NRKs reportasje: Stortinget kan bli Blenda-kvitt