Rita Karlsen, HRS
Prosjektleder i tenketanken Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Torkel Brekke, avdekker i dag at han har et meget snevert syn på integrering:
– Religion er et blindspor i integreringsdebatten fordi integrering handler om utdanning og deltakelse i arbeidsmarkedet. Å forklare dårlig integrering med at man er muslim har ingenting for seg, sier Brekke til Dagsavisen.no
Onsdag skrev Dagsavisen at ungdom med innvandrerbakgrunn lykkes i nesten like stor grad som norsk ungdom med å skaffe seg skoleplass og jobb. Undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderer også med at botid og kjønn er avgjørende for hvor godt man blir integrert i Norge. Med andre ord: Brekke har adoptert SSBs definisjon av integrering, hvilket ifølge både Brekke og SSB ”beviser” at integreringen går bra:
– Rapporten fra SSB viser at integreringen går svært bra i Norge, til forskjell fra hva mange tenker. Religion er et tema som ofte trekkes fram for å vurdere hvor integrert man er, men et liberalt perspektiv på integrering legger ikke vekt på religion fordi det er en privat sfære, sier Brekke til Dagsavisen.
Men hva hjelper det om et ”liberalt perspektiv” ikke vektlegger religion – fordi det tilhører den private sfære – hvis det faktisk er slik at flere av borgerne i dette landet tillegger religion betydlig vekt – i det offentlige rom? Men Brekke kan umulig å fulgt særlig godt med i den offentlige debatten, for selv på avisens spørsmål går han i runddans med seg selv:
Men religion og kultur er jo en del av livet til menneskene som skal integreres, og har vel derfor en viss betydning?
– Ja, det er klart kultur generelt og religion spesielt har mange roller i folks liv, men det hindrer dem ikke fra å delta i utdanning og arbeidsliv – det viser statistikken med tydelighet.
Det er vel ingen som snakker om at det hindrer dem i å ta utdannelse eller arbeid, selv om det til dels kan være snakk om det også, jamfør for eksempel studenter som slutter fordi de ikke får ikle seg niqab eller anlegger sak fordi de opplever seg mobbet med hijab. Det er nettopp slike og lignende tilfeller som forteller oss om et økende religiøst press i det offentlige rom. Derfor blir Brekkes ”utfordring” bare tåpelig:
Han utfordrer nå forskere, politikere og media til å stille seg spørsmål om den store oppmerksomheten rundt religion er så dominerende at den kan være et hinder for integrering.
Da Islamsk Råd Norge nektet å ta avstand fra dødsdom for homofile, hvor var Brekke da? Satt han med nesen i statistikk som viste at de samme faktisk var i arbeid eller utdanning? Det handler om holdninger og verdier, Brekke, det er faktisk det som er integreringens kjerne. Ikke om du mottar trygd, er i arbeid, utdanner deg, tror på en gud eller ikke, eller hvilken seksuell legning du har. Men dette er variabler som ikke eksisterer i Brekkes liberale verden, og det er klart; eksisterer det ikke, så fanger du dem heller ikke opp.
Brekke mener derfor at integreringsdebatten som blir kjørt i media er helt på bærtur og prøver å gjøre kulturforskjellene mellom etniske nordmenn og innvandrere større enn de egentlig er. Dette mp i beste fall kalles utrolig unyansert fra Bakkes side. Det eksisterer ikke to båser – en med etniske nordmenn og en med innvandrere – som måles opp mot hverandre. Men det eksisterer integreringsproblemer fordi noens verdier i dette samfunnet oppfattes som bakstreversk eller direkte uønskede – men de kan like godt tilhøre noen på bibelbeltet som det tilhører noen muslimske fanatikere på universitetet i Oslo. Og det handler ikke, som Brekke synes å tro, om troen på én kultur i Norge.
– Tanken om ett folk med én kultur og en stat som vokter er en problematisk arv fra nasjonalismens barndom. Før var mange nordmenn livredde for jøder og kristne sekter, nå er mange livredde for muslimer.
Påstander og generaliseringer kan tydeligvis sitte løst hvis man bare er ”liberal” nok. En kultur består av et fellesskap, det som danskene kaller sammenhengskraft. Skal man ha et fellesskap må man nødvendigvis ha noe felles. Jeg har lite felles med dem som mener de kan bestemme hvem sine barn skal gifte seg med, som kjønnslemlester sine døtre eller som ikke godtar homofile, og jeg vil bekjempe at et slikt verdisyn skal få rotfeste seg i det norske samfunnet. Uavhengig av religion. Jeg betviler således at så mange er ”livredd muslimer”, men mange tar kanskje avstand fra mye av det islam står for. Noe en ikke sier ustraffet i Norge. Da er man nemlig islamofob, hvilket igjen betyr at man er imot muslimer. Hvilket er sludder fra A til Å. Religionskritikk er en viktig del av et samfunn, og et samfunns utvikling, hvilket kristendommen helt sikkert kan skrive under på. da bør vi ikke vike unna samme debatt om islam – selv om den i Norge utøves av en minoritet.
Men det ”morsomme” med Brekkes holdning er at mens religion tilhører privatsfæren, og derfor ikke er å anse som en forklaringsvariabel på integrering, altså ikke-eksisterende, så er skjult rasisme i det norske arbeidslivet en av de største truslene mot integrering.
– Hvis etterkommere av førstegenerasjons innvandrere føler seg utestengt på arbeidsmarkedet, ligger vi dårlig an med tanke på integreringen. En annen trussel mot integreringen er vår nasjonalistiske ideologi, som aldri helt har forlatt Norge og Europa, sier Brekke.
Og hva gjelder Brekkes hentydninger om ”vår nasjonalistiske ideologi”, er den bare kvalm. Og være glad i Norge, og mene at Norge er et godt land, som man ønsker det fortsatt skal være, bør ikke få en til å føle at det vokser en sylskarp bart på overleppa.