Rita Karlsen, HRS
Da Klassekampen fortalte at SV i forslaget til nytt arbeidsprogram, som skal vedtas på partiets landsmøte i mars neste år, foreslår å innføre en obligatorisk underlivsundersøkelse for alle norske skolebarn, var helvete løs igjen.
Tvang, nye overgrep, skyte spurv med kanoner, kontroll og straff, feig og falsk argumentasjon, kikke opp i underlivet til jenter, ligge og sprike på en benk, ja, alt dette og langt mer er argumentene som slenges ut for å rakke ned på dem som faktisk ønsker helseundersøkelser også av jentebarns underliv.
La meg prøve å rydde av veien fire ”misforståelser” (eller manglende forståelse) som synes å ha befestet seg hos motstanderne:
For det første; helseundersøkelser av barn har ingen medisinsk begrunnelse. Helseundersøkelser er et tilbud der barnas helse vurderes, man går ikke til helseundersøkelsen fordi man mistenker at barnet er sykt. Det finnes altså ingen medisinsk begrunnelse for å titte barna i ørene, sjekke halsen, ørene, lengde og vekt. Videre er det slik at alle gutter sjekkes for om steinene er kommet ned i pungen (testisretensjoner), til tross for, så vidt oss bekjent, at det er under 1 % av guttene som årlig behandles for testisretensjoner. Det kan altså umulig være omfanget som legitimere denne sjekken. Når motstanderne av helseundersøkelser av jentebarns underliv således hevder at det ikke finnes noen medisinsk begrunnelse for å sjekke helsetilstanden til jentebarns underliv, så er det helt riktig, men da på samme måte som det heller ikke finnes noen medisinsk begrunnelse for å sjekke andre forhold med barnets helse.
For det andre; helseundersøkelse av jentebarns underliv kan utføres som en klinisk observasjon (altså man ser på). At motstandere konsekvent omtaler underlivsundersøkelse hos jentebarn som en gynekologisk undersøkelse (dertil i nedrige ordlag, som ”å ligge på benken å sprike med bena”), er virkelig noe som kan kategorisk som falsk og feig argumentasjon. Samtidig har det oppstått et ”nytt” argument knyttet til helsesjekk av jentebarns underliv, nemlig at ”normalvariasjonen” av jenters underliv er så stort, at det tilsynelatende ikke er noen leger eller helsesøstere som er i stand til å vite hvordan et jentebarns underliv ”egentlig” ser ut. Men det sentrale er at både grov kjønnslemlestelse og grovt seksuelt misbruk av jentebarn kan være mulig å oppdage ved en klinisk observasjon. Er jenters indre kjønnslepper skåret vekk, sammen med klitoris og jenta i tillegg er sydd igjen, ville jeg likt å møte det helsepersonell som argumenterte med at de trodde dette ”lå innenfor normalvariasjonen”. På samme måte vil unormale vide kjønns- eller analåpninger kunne være indikasjoner på at noe kan være galt, som igjen burde føre til nærmere undersøkelser.
For det tredje; det er ingen som vet andelen norske jenter som utsettes for kjønnslemlestelse. Å argumentere for at det er ”så få”, eller for den saks skyld; ”så mange”, burde dessuten være fullstendig irrelevant. Det sentrale er at vi vet at norske jenter lemlestes, og det er nok til at vi må gjøre det som er mulig for å beskytte disse jentene mot det groteske overgrepet. Hadde skikken vært relatert til at gutter fikk skåret vekk halve penisen, så ville det neppe vært mange som målbar at en klinisk observasjon av fenomenet var å betrakte som et nytt overgrep.
For det fjerde; sjekk av jentebarns underliv er ikke et nytt fenomen. Kontrollen ble avviklet på begynnelsen av 1990-tallet relatert til hysteriet rundt den tragiske Bjugn-saken. Ikke minst var det medias omtale (”sex-kontroller”) som fikk helsepersonell og helsemyndigheter til å skjelve av angst. I mine øyne er dette i seg selv tragisk, relatert til at helsepersonell synes å være de første til å tilsidesette sin egen profesjon. Klarer helsepersonell å kontrollere guttebarns underliv uten at de samme opplever det som et overgrep, som burde en da vitterlig forvente at de klarer det samme med jentebarn.
Mest av alt er jeg forundret over at helseundersøkelser av jentebarns underliv helt legitimt kan kobles opp til ”overgrep”. Jeg skjønner ikke hvilket forskrudd syn de samme har til barn. Når lege og SV-politiker Ballo roper opp om at han aldri livet vil bringe sin 22-måneders gamle datter til helseundersøkelse hvis datterens underliv skal sees på, så lurer jeg på om den samme datteren for eksempelvis er i barnehage. Hva gjør Ballo da? Har han bedt barnehagen om å ringe han eller moren hvis datteren skal skiftes bleie på? I barnehagen vil jo i tillegg barn være sammen med voksne uten tilsyn av foreldrene, til forskjell fra 4-årskontrollen på helsestasjonen.
Nei, denne kortslutningen knyttet opp til jenters underliv synes ene og alene å være koblet opp til de voksnes verden. At det dessuten er flere som hevder at det kan være større fare for at jenter kan ha underlivsplager enn gutter, synes heller ikke å være et argument som tillegges særlig vekt. Jeg er mildt sagt lite imponert over hvordan aktører som Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet tilnærmer seg denne problematikken:
Statens helsetilsyn anbefaler rutinemessige undersøkelser av guttenes kjønnsorgan, da først og fremst med tanke på at testiklene er på plass i pungen (såkalt manglende descens):
– Av testiklene og urinveisåpning hos gutter ved 6 uker.
– Av testiklene ved 1-årsalderen. Ved manglende descens, foretas ytterligere kontroller ved 2- eller 5-årsalderen.
– Av testiklene på nyinnflyttede innvandrergutter frem til puberteten.
Men hva gjelder jentebarn, anbefales det ikke rutinemessig undersøkelse av underliv:
– Inspeksjon av urinveisåpning hos jenter og undersøkelse av om jomfruhinnen lukker for skjedeåpningen (hymen imperforata) bør ikke utføres som rutineundersøkelse, men gjøres lettest ved 6 måneder eller 1 år.
– Urinprøve og andre kliniske undersøkelser gjøres på vide indikasjoner ved bekymringer fra foreldre over funn eller symptomer.
– Ved inkontinens (enurese) undersøkes barnet ved mistanke om eller ved funn av UVI (urinveisinfeksjon) eller andre årsaker.
Barnet skal henvises til primærlege/spesialist ved blant annet dette:
– Ved testikkelretensjon ved 1 år og senest ved 2 år.
– Ved positive funn eller symptomer på urinveisinfeksjon. Følgende barn bør utredes: alle spedbarn med UVI, alle gutter med påvist UVI, alle jenter med påvist nyrebekkenbetennelse, jenter med cyster som ikke går tilbake (recidiverende cystitter).
At det er etablert en helsemessig forskjellsbehandling på jentebarn og guttebarns underliv bekreftes også av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). I deres utredning om ”Utredning om klinisk observasjon av barns kjønnsorganer for å forebygge kjønnslemlestelse” fra januar 2007, skriver de: ”I dag undersøkes kjønnsorganene hos alle gutter rutinemessig for å se om testiklene er nede i pungen i forbindelse med 6-ukers, ett- og toårs undersøkelsen på helsestasjonen. Senere undersøkes gutters genitalia bare på indikasjon (kløe, utflod, blødning, smerter, skade og mistanke om skade eller overgrep). Med hensyn til jenter, finnes ingen medisinske grunner for rutinemessig undersøkelse av kjønnsorganene etter at de er undersøkt som nyfødte på barselavdelingen. Senere gjøres dette kun på indikasjon (kløe, utflod, blødning, smerter, skade og mistanke om skade eller overgrep).”
Hvis testisretensjon plasseres som medisinsk grunn, har jeg problemer med å forstå at ikke bortskjæring og/eller gjensying av jenters kjønnsorgan er ”medisinsk grunn”. Men det vil jo selvsagt kreve at en ”ser det”, slik man ”kjenner etter” om testiklene er på plass.