Lawrence Wright bestseller fra 2006, Looming Tower, er nå tilgjengelig på norsk i Gyldendals Arena-serie med tittelen Al-Qaida og veien til 11. september. Første ledd i lanseringen i Norge fikk Civita æren av å arrangere. Lawrence Wright holdt et engasjert innlegg for en lydhør forsamling, etterfulgt av kommentarer fra Laila Bokhari og Brynjar Lia, begge ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Wright har selv jobbet i Saudi-Arabia og opplevd konsekvensene av kjønnssegregeringen på nært hold, som da hans kvinnelige kollega Nazala skulle ta fly til et møte og måtte overnatte. Hun hadde fått den nødvendige skriftelige tillatelsen av sin nærmeste mannlige autoritet til å ta fly alene, men hun kunne ikke ta inn på hotell for natten. Hun fikk til slutt ”tilbud” av vakt på flyplassen, som stengte kl 23, om å overnatte inne i moskeen på flyplassen. Der sov hun alene med stengte dører.
Wright viste til andre psykiske konsekvenser av det lukkede saudiske samfunnet: Kun 5 prosent av kvinnene er i arbeid, mens den kvinnelige befolkningen er bedre utdannet enn den mannlige befolkningen. Et sløseri med ressurser av voldsomme dimensjoner og resultater. Ved et universitet i landet viste det seg at av de 2 000 studentene, var 67 prosent av mennene deprimerte, mens 72 prosent av kvinnene led av depresjoner. Majoriteten av studentene hadde hatt selvmordstanker. Også på det økonomiske feltet er resultatet av undertrykkelsen og ufriheten formidabel: Det lille landet Finland, produserer økonomisk mer enn den arabiske verdenen (minus oljen) – bare ved Nokias fabrikker, sa Wright, med en mobil fra finske Nokia i hånden. Den ydmykede tilstanden skaper radikalisering og grobunn for folk som Bin Laden, mente Wright.
Al-Qaida har endret seg betydelig etter 11. september 2001. Fra å ha vært et tungt toppstyrt organ, er organiseringen nå mer horisontal. Al-Qaida innrømmer selv at 11. september kostet dem dyrt; rundt 80 prosent av sentrale medlemmer ble enten fanget eller drept. I dag står antakelig ikke mer enn 200 personer rundt Bin Laden. Det satses derfor på ”street gangs”, samt at internett er en avgjørende kilde til informasjonsutveksling og planlegging av terror. Det er likevel ingen tvil om at al-Qaida gjenoppbygger seg selv i stammeområdene i Pakistan. Mange i den amerikanske etterretningstjenesten opplever al-Qaida som et irritasjonsmoment, men Pakistan som den virkelige faren, mener Wright. Landet med 170 millioner muslimer – samt atomvåpen – og med en nasjonal tilstand som kan føre til oppløsning, bekymrer han dypt. Det er nettopp i Pakistans stammeområder at al-Qaida bygger opp rekrutter, inkludert europeiskfødte terrorister.
Wright pekte på Europas dårlige integrering av unge muslimer som skaper hjemmeproduserte terrorister, som 7. juli-bomberne, samtidig som han påpekte at europeiske muslimer som radikaliseres typisk er velintegrerte, endog etniske europeere. Men her lyder hans resonnement noe grunt, på grensen til selvmotsigende, noe som for øvrig gjenspeilet hele foredraget. Wright hoppet over å prøve å forklare hvorfor den muslimske verdenen har sakket så bedrøvelig akterut på alle samfunnsoppbyggende felt, og at denne ulykken brer om seg i muslimske miljø i Europa som faller utenfor nasjonalstaten og blir mer og mer selvstyrende mot avgrunnen. Kanskje for betent å prøve å gi et svar på? Vel, man kan eksempelvis gå til FNs rapporter ”Arab Regional Human Development Reports” om den utblivende utviklingen i den arabiske ligaens 22 medlemsland, rapporter publisert etter årtusenskiftet og som gir en klar pekepinn på hvor skoen virkelig trykker. Rapportene som er skrevet av arabere selv, sjokkerte både arabere og det internasjonale samfunnet. Både de sosiale, politiske og økonomiske forholdene var langt verre enn antatt. FN fastslår at den arabiske verden lider under tre grunnleggende mangler: mangel på ytringsfrihet, mangel på kunnskap, og mangel på kvinnefrigjøring, og dermed en veritabel sløsing med halve befolkningens ressurser. Autoritær barneoppdragelse hemmer nysgjerrighet og vitetrang, sies det. Samfunnet fremmer kollektiv tenkning, og inviterer til passivitet og lavt engasjement. Det pågår en religiøs og politisk nedbryting av individets selvtillit og selvstendighet.
De arabiske landenes oljereserver er betydelige og mange av landene er blant verdens rikeste. Likevel er det her man finner verdens høyeste arbeidsløshet. Den økonomiske utviklingen mer enn halter, forteller FNs rapporter. Det samlede bruttonasjonalproduktet (BNP) i de arabiske landene ligger bare litt over Spanias BNP. En av fem arabere lever for under to dollar om dagen. I verden for øvrig tar det rundt ti år for innbyggerne å doble inntekten. I den arabiske verden under dagens forhold vil det ta 140 år. Den arabiske regionen plasserer seg på bunnen – etter den fattigste delen av Afrika – hva gjelder borgernes frihet. Særlig kvinnenes frihet, fastslå FN.
Ufriheten og underutviklingen bevitnes ikke minst ved at halvparten av de unge ønsker å migrere. Migrasjonsdrømmen er særlig knyttet til dårlige utdanningsmuligheter og et magert arbeidsmarked. Av 280 millioner innbyggere er 65 millioner analfabeter. Ti millioner barn går ikke på skole. I løpet av ett tusen år har den arabiske verden oversatt like mange bøker fra andre deler av verden som Spania gjør årlig. Den strenge sensuren ligger særlig til grunn for at en bestselger sjeldent har et opplag på mer enn 5 000 bøker. Bare én prosent av vitenskapsfolk verden over holder til i den arabiske verden.
I 2003-rapporten til FN, sies det at islam har en tradisjon for å oppmuntre til kunnskap og toleranse. Men dagens tilstand er preget av en allianse mellom undertrykkende, politiske systemer og konservative bakstreverske islamtolkere med fiendtlige holdninger til utvikling og fremskritt. ”Visse muslimske lærersteder” ses som et hinder for utvikling og modernisering, heter det. Og så fremsettes kanskje den vanskeligste kritikken for den arabiske ligaen å svelge; de arabiske FN-rapportørene mener at modernitet og utvikling skapes ved å ikke blande politikk og religion, slik vi har sett at det så til de grader er gjort i Kario-erklæringen om menneskerettigheter. FN peker på behovet for nye perspektiv, som ”skapelsen av paradis på jord og gleden av jordens belønninger”. Sagt med ordene til Ayaan Hirsi Ali: at ”livet på jorden kun (er) en passasje til det hinsidige”, jamfør Bin Ladens dødstilbud til mistrøstige unge menn.
FNs rapporter peker videre på konkrete verdier som de arabiske landene må etterstrebe; ”nysgjerrighet, fornuft, vitenskap, forstand, visjoner og følelser”. Rapportens religionskonklusjon er: 1. Araberne må vende tilbake til ”en moralsk, sivilisert og menneskelig visjon”. 2. Religionen må ”frigjøres fra å bli styrt av politikk, og religiøse institusjoner må frigjøres fra politiske autoriteter, regjeringer og religiøse bevegelser”. 3. ”Intellektuell frihet må anerkjennes ved å gi nytt liv til lærdom og ved å beskytte retten til å være annerledes.”
Det er mulig Lawrence Wright berører dette i boken, som vi ikke har lest ennå.
Lawrence Wright er å høre på Litteraturhuset i Oslo kl 19 i kveld, og på Nobelinstituttet kl. 14 i morgen.