Sharia: Nye klær etter hundebesøk
Britiske innsatte muslimer krever nye klær og nytt sengetøy etter besøk av narkohunder på cella. Hundene skal heller ikke få lov til å teste luktesansen på Koranen og annet religiøst tilbehør. Derfor pakkes Koranen inn i en spesialdesignet pose, før Sniff viser frem sine kunstner. Slik kan de muslimske innsatte oppfylle sharias krav, sier de. Både ansatte og innsatte reagerer på spesialbehandlingen. Snikinnføringen av sharia reageres det også på fra regjeringshold nå. Den nye statsråden Sadiq Khan, med muslimsk bakgrunn, vil ha fjernet shariadomstolene som nylig ble godkjent på linje med den britiske domstolen av justisdepartementet.
Hege Storhaug, HRS
De innsattes krav møtes med en spydig kommentar fra det konservative parlamentsmedlemmet
Philip Davies: “En annen måte for folk å unngå at cellene deres blir undersøkt av hunder, er i første omgang å ikke begå kriminalitet. Hvis du begår kriminalitet, er det visse ting du må forvente deg vil skje.” Men de innsatte får uforbeholden støtte fra justisministeren,
Rosemary Hanna: “Vi er klar over at hvis væske fra en hund kommer i kontakt med klær eller religiøse artikler til en muslim, fører dette til at disse artiklene er vannhellighet. Derfor må en fange bli tillatt å skifte klær i denne sammenhengen,” uttaler hun i følge
Dailyexpress.co.uk En litt sprekere variant, som antakelig vil ha en kriminalitetsforebyggende effekt av betydelige dimensjoner, var å fjerne halalmat fra menyen, kombinert med hyppige hundekontroller uten særrettigheter til klesskifte med mer. Men i multikulturelle Storbritannia er nok slike virkemidler en fjern tanke for de fleste. Der har jo til og med justisdepartementet
nylig sidestilt shariadomstoler og britiske domstoler. Resultatene har vært som forventet: Sharia følges til punkt og prikke. I en sak om arv, fikk sønnene dobbelt så mye i arv som døtrene. I voldssaker er ektemenn dømt til å gå på kurs for å lære å mestre aggresjon – og ingen annen ”straff”.
Etter at
Gordon Brown foretok en rekke omrokkeringer i regjeringen, har Storbritannia for første gang fått en statsråd med muslimsk bakgrunn,
Sadiq Khan. Han advarer – helt korrekt – mot at shariadomstoler kan medføre diskriminering av kvinner (vi legger til; ikke bare kan, all den tid islam og sharia er kvinneundertrykkende så er slike domstoler udiskutabelt kvinnediskrininerende). Khan mener de som ønsker slike domstoler velkomne, må overbevise oss andre hvorfor domstolene skal etableres. Men hvordan kan den samme Khan akseptere jødiske domstoler som skal løse familiære konflikter? I følge Khan har han selv opplevd at jødiske domstoler er velfungerende. Så kommer det som må kunne karakteriseres som et oppsiktsvekkende og kontroversielt resonnement: ”Jeg ville bli veldig bekymret hvis shariadomstoler skulle gjelde i Storbritannia. Jeg tror ikke det er det samme sofistikerte nivået som i jødisk lov. Jødisk lov har en lang historie. (…). På et eller annet tidspunkt i fremtiden vil jeg ikke avskrive muligheten for at den muslimske diasporaen i dette landet kan bli moderne nok. Men nå er ikke tiden inne, sier menneskerettighetsadvokaten og statsråden Khan til
Timesonline,co.uk , og peker på faktumet at den muslimske innvandringen har pågått i noen få tiår, mens jødene kom til Storbritannia for 500 år siden. Muslimene må først bli en mer integrert del av Storbritannia, før eventuelt sharia kan innføres i domstolene, lyder resonnementet.
Og der datt vi av. En fullt integrert britisk arabisk ung kvinne, skal hun om la oss si 20 år – hvis muslimer generelt er blitt aktive deltakere i det britiske samfunnet – ønske å la skriftlærde fradømme henne menneskeretten å skille seg, idømme henne halv arv av broren, la en voldelig ektemann slippe straff? Eller ser Khan for seg en fremtidig revolusjon av islam, der islam aksepterer menneskerettigheter, inkludert likestilling? Fortell oss i så fall hvorfor man da skulle ”trenge” en egen religiøs domstol å søke rettferd i? At jødene lenge har hatt egne domstoler som eksempelvis behandler spørsmål om skilsmisse, er ikke et holdbart argument for å innføre shariadomstoler også. Tvert om er de eksisterende jødiske domstolene verdt en kritisk gjennomgang med tanke på å legge dem ned for godt – særlig hvis det avdekkes mangel på likestilling i domsavgjørelser.