Rita Karlsen, HRS
I likhet med en rekke andre nordmenn orker jeg knapt å lese Dagbladet lengre, men når det nå først tikker inn tips om deres forvirring så bør man vel ta til motmæle – ikke minst i nok et forsøk på å beskytte noen av de mest sårbare i dette landet; jentebarn som (kan) utsettes for kjønnslemlestelse.
I dagens leder kommenteres Regjeringens tilbud om klinisk underlivsundersøkelse til alle jenter med bakgrunn fra områder der kjønnslemlestelse er utbredt. Dagbladet er så glad, så glad for at dette tilbudet ikke gis alle jentebarn i dette landet.
La oss starte med å stille Dagbladet noen spørsmål:
1) Hva betyr egentlig en ”klinisk underlivsundersøkelse”?
2) Hvordan bestemme høyrisikoområder?
Hvis Dagbladet kan svare på dette, så kjenner de faktisk Regjerings tilbud langt bedre enn Regjeringen selv. For der kan nemlig ingen svare på det. Bare prøv, jeg har selv forsøkt å få dem til å komme med et substansielt svar siden ”tilbudet ble lansert” den 13. november.
Nei, det er nok heller slik at Dagbladet har bestemt seg for at de vet hva som ligger i begrepet ”klinisk underlivsundersøkelse”, og de antar vel at hva som er høyrisikoområder er, om ikke allmennkunnskap, så i alle fall kjent blant våre politikere og helsepersonell.
At Dagbladet tilsynelatende kjenner til innholdet i en ”klinisk underlivsundersøkelse” er i så fall i tråd med avisens stadige egendefinering av virkeligheten, de synes rett og slett immun mot kunnskap. La oss derfor presisere: Begrepet ”klinisk” betyr enkelt og greit ”på klinikk”, så slik sett betyr altså en ”klinisk underlivsundersøkelse” noe slikt som at det skal foregå en underlivsundersøkelse av jentebarns underliv på en klinikk. Så kan en spørre seg: Har Regjeringen vurdert at en underlivsundersøkelse av jentebarn skulle foregå et annet sted enn på en klinikk? I så fall er jeg ikke sikker på at jeg vil vite hvor. Men viktigere; hva skal denne underlivsundersøkelsen innebære? Er det en ”klinisk observasjon”, som per definisjon betyr noe slikt som ”å se på jenters underliv på en klinikk”, hvilket innebærer at det er i trygge rammer og med kvalifisert helsepersonell, eller er det en ”gynekologisk undersøkelse”, som per definisjon er en undersøkelse av indre kjønnsorgan, av allmennlege eller gynekolog.
Dagbladets inderlige glede handler nok om at de tror at en inkludering av jentebarns underliv på helseundersøkelsene tilsier at ”småbarn skal sprike med bena og få ting stukket opp i sitt underliv”, som motstanderne ynder å uttrykke det som. Men at avdekking av kjønnslemlestelse ikke handler om en undersøkelse av indre kjønnsorgan, synker overhodet ikke inn. Man kan regelrett undre seg over om Dagbladets journalister (og flere av våre kvinnelige politikere) er så unge at de selv ikke husker at de ble ”utsatt” for en klinisk observasjon av underlivet på skoleundersøkelsene. Men slik var det altså – helt til 1993. Undertegnede husker det godt, ikke minst fordi det var så kaldt i rommet… Noen andre ”overgrep” kan jeg ikke erindre at ”inngrepet” innebar da helsesøster/lege tittet på kroppen min, foran og bak, skuldre, rygg og gange. Om hun så ”spesielt” på mitt underliv rådde hun i alle fall over profesjonalitetens observasjonskunst.
Jeg har heller ikke ett eneste sted sett at det var penger som satte en stopper for tilbudet, siden Dagbladet mener at det vil være ”en vanvittig ressursbruk” å tilby alle jenter helsesjekk av underlivet. Nei, det var faktisk hysteriet rundt den såkalte Bjugn-saken medførte til stopp for undersøkelse av jentebarns underliv – ikke minst fordi et forskrudd media omtalte det som ”sex-kontroller”. For jentebarns, jeg understreker jentebarns, underliv er ensbetydende med sex? Hva er i så fall den ”medisinske grunnen” for å anta at jenter ikke kan ha plager i underlivet som kan kreve medisinsk oppfølging? Dagbladet vet det vel, og om ikke, så finner de nok på noe som passer i deres konstruerte verden. Eller kanskje de henger seg på det syltynne argumentet om normalvariasjonen: Er kjønnslepper og eventuelt klitoris skåret bort, og kanskje kjønnsåpningen sydd igjen, levner det ikke helsepersonell mye ære om de vil hevde at de trodde dette ligger innenfor normalvariasjonen til jenters underliv. Vel så viktig er det i denne sammenheng å påpeke at arbeidet med å få gjeninnført helkroppsundersøkelse av jenter hovedsakelig er knyttet til helsekontrollene, dvs. i tidsrommet barnet er 0 – 4 år. ”Sex-kontroll”?????
Hva gjelder ”risikogrupper” er kanskje Dagbladet kjent med at kjønnslemlestelse også foregår i deler av det kurdiske miljøet, da i motsetning til hva statsrådene syntes å kjenne til, da vi spurte om dette på pressekonferansen. I tillegg synes Dagbladet å vite forskjellen på ulike stammers praksis: eksempelvis en mandinko (opp mot 100 % kjønnslemlestelse), en woloff (under 2 % kjønnslemlestelse) eller en serahule (100 % kjønnslemlestelse), alle fra Gambia, eller en kristen fra Senegal (lemlester ikke) kontra en kristen fra Etiopia (opp mot 90 % kjønnslemlestelse). HRS mener det blir særdeles vanskelig å konkret peke ut risikogrupper, og dermed legger man i utgangspunktet opp til etnisk forskjellsbehandling i helsetilbudet for barn.
Samtidig registrerer vi at altså Dagbladet, som prøver å være den flinke ”feministavisen”, argumenterer for forskjellsbehandling av helsetilbudet til gutter og jenter. Fordi det er vil bli så kostbart – og fordi å ”tvangssjekke alle jentebarn vil være et omfattende statlig overgrep” (mine uthevinger). ”Tvangssjekkes” ikke alle barns ører og hals? ”Tvangssjekkes” ikke gutters pung? Å ivareta jenters underliv er altså et overgrep?
Dessuten mener Dagbladet at Regjeringen taler med to tunger, når de sier tilbudet skal være frivillig, mens barne- og likestillingsministeren Anniken Huitfeldt sier at det kan være at barnevernet følger opp de som eventuelt ikke møter til undersøkelse. Hun prøver altså å tenke barnets beste, men Dagbladet beskytter foreldrene, for som de sier: ”Frivillig tvang svekker muligheten for at helsepersonell oppnår god dialog med minoritetsforeldrene.”
Frivillig tvang? Det er en iøynefallende måte å forholde seg til konsekvenser på. Det er mye i dette landet som er frivillig, for eksempel om du vil ha dine barn på skole eller ikke, men det er fortsatt en opplæringsplikt for barna. Foreldre er også pliktig til å bidra til barns best mulig helse.
Dagbladet bør slutte å spise rosa piller.