Rita Karlsen, HRS
For kort tid siden hadde statsminister Jens Stoltenberg et halleluja-innlegg om fortreffeligheten til FN. I dette innlegget viser Stoltenberg med all tydelighet at svaret på alle verdens problemer langt på vei heter FN, hvilket får meg til å tro at Stoltenberg selv er på vei ut av statsministerstolen – med stø kurs til FN. Ikke ulikt den danske statsministeren, Anders Fogh Rasmussen, sine ”reiseplaner”.
Ifølge den forestående Durban II-konferansen er det ikke fattigdom og kriger, klimaendringer, energikriser, matvarekriser og finanskriser, som er verdens største problemer, slik Stoltenberg antyder. Den største bekymringen i verden er at vi tør, og kan, si det vi mener (ytringsfriheten), og den voksende islamofobien.
Utkastet til FNs menneskerettighetskonferanse, som skal avholdes i april neste år, har som målsetting å være sluttdokumentet fra konferansen, vil at ytringsfriheten skal temmes og religionskritikk (les kritikk av islam) skal være menneskerettighetsbrudd.
I dokumentet står det blant annet at noen av de mest bekymrede tendenser globalt siden 2001 er ”bakvaskelsen av muslimer og deres tro”, og at den ”mest alvorlige manifesteringen av bakvaskelser av religioner utgjøres i stigningen av islamofobi”, skriver Kristelig Dagblad.dk.
I utkastet blir den danske avisen Jyllands-Postens publisering av Muhammedkarikaturene brukt til å underbygge komiteens argument for å skape grenser for ytringsfriheten. Komiteen, som har som Cuba, Iran, Pakistan og Libya i nøkkelroller, mener videre at de vestlige landenes anti-terrorlovgivning ene og alene er et resultat av rasisme.
FNs menneskerettighetskommissær, Navi Pillay, omtaler utkastet som et konstruktivt resultat av samarbeidet. Det er ikke alle enige i, og utkastet blir angrepet fra ulikt hold. For eksempel mener UN Watch, som overvåker FNs debatter og handlinger, at den forberedende komiteens utkast er et frontaltangrep mot vestlige demokratier.”Den dominerende tonen i Durban II-utkastet er, at USA, Vest-Europa, Israel og andre liberale demokratier er rasistiske og diskriminerende i forhold til islam. Her er tale om et forsøk på å endre menneskerettigheter til fordel for islamsk sensur. Det får Durban II-utkastet til å fremstå som ennå mer tilbakestående enn kladden fra konferansen i 2001,” skal det hete i UN Watch pressemelding.
Ifølge den israelske aktivisten og professoren i Midtøstenstudier Gerald Steinberg, som i løpet av november vil forsøket å overtale Europaparlamentet til å støtte en boikott av Durban II, handler konferansen ene og alene om EU-landenes deltakelse.
– Hvis Europa drar til Durban II, vil konferansen få legitimitet, men hvis Europa blir hjemme, vil konferansens innhold bli fremstilt i et dårlig lys, sier Steinberg.
Han mener videre at det ikke vil falle en felles europeisk beslutning før i begynnelsen av 2009, også fordi de europeiske land vil avvente Barack Obama, den nye amerikanske presidenten, sin holdning.
Danmark har ennå ikke avgjort om de vil boikotte konferansen. Utenriksminister Per Stig Møller (K) ønsker heller ikke å ta denne beslutningen på nåværende tidspunkt:
– For at et slutdokument skal give mening, så er vores tilstedeværelse nødvendig. Det er en del af den demokratiske proces. Men jeg har samtidig understreget over for de arabiske lande, at vore synspunkter skal være en del af det. Og jeg har advaret om en boykot. I første omgang må vi dog se, hvordan det kommer til at gå under forhandlingerne.
Om Norge vil delta, er det ingen som vet. Vi vet heller ikke hvilken holdning den norske Regjeringen eller andre partier har til Durban II-konferansen.