Rita Karlsen, HRS
Statistisk sentralbyrå (SSB) har i lang tid høstet stor respekt og anerkjennelse for det arbeidet de utfører. I de fleste henseender er også dette en velfortjent anseelse. Men når det kommer til et felt som innvandring og integrering, så synes det å slå krøll på seg selv for et institutt som SSB.
Innvandring og integrering er gjort politisk betent, og derfor er det da også slik at informasjon eller fakta om feltet som ”noen” mener kan tjene ”feile grupper”, skal holdes unna offentligheten. Skulle noen likevel driste seg til å frembringe sitt budskap, blir budbringeren raskt beskyldt for å ”nøre opp under politikken til FrP” eller man blir beskyldt for å ha ”lysebrune” tendenser, være fremmedfiendtlig eller ikke bidra til god integrering. I en slik kontekst er det ikke vanskelig å forstå at SSB opplever å balansere på en særdeles tynn line.
Når HRS i notatet Hvem er Norges innbyggere i fremtiden? hevder at SSB synes mer opptatt av å føre en språkbruk som ikke støter innvandrere enn å legge frem så realistiske og nøytrale analyser som mulig, er dette en kritikk som i første omgang retter seg til SSBs formidling av statistikkene, og deres konklusjoner. Med andre ord er SSBs rolle todelt; på den ene siden er de statistikk- og tall-leverandører, på den andre siden er de forskere. Det er derimot ikke alltid like lett å vite hvilken hatt SSBs representanter har på seg når de uttaler seg. HRS har da derfor også viet et helt kapittel (kap.2) til SSBs omdefinering av begreper (eller kanskje mer presist: betegnelser) hva gjelder innvandring. Vi mener at SSBs omdefinering ikke er uproblematisk, samtidig med at vi stiller spørsmål ved om det er SSBs oppgave alene å bestemme hvilke begreper/betegnelser som kan virke ”støtende” eller ”ekskluderende”. All den tid SSB er en av de viktigste premissleverandørene til norsk politikk, kan det være at denne type (om)defineringer burde vært lagt frem for Stortinget. Vi håper at HRS’ kritikk på dette punktet til SSB kan føre til en diskusjon, og en bevisstgjøring, ikke minst internt i SSB, om deres rolle og ansvar. SSB skal ikke opptre som et tilnærmet integreringsinstitutt, selv om de også har en forskerrolle, som igjen kan få som følge at fakta og statistikker tilslører mer enn de opplyser.
Dette er altså ikke en normativ diskusjon om ”når en innvandrer slutter å være en innvandrer” slik som debatten vender seg i Dagsavisen , diskusjoner som også SSB tidligere har deltatt i, og som i tillegg synes styrende for deres begrepsvalg (betegnelsedefinering) , men en påpekning av at man forventer at SSB er klar på deres forskerrrolle, og derav at deres tolkninger og analyser kan legitimt settes spørsmål ved. Tallene i seg selv, er det ingen som betviler.
Når vi videre kritiser SSBs befolkningsfremskrivning knyttet til høyalternativet, altså det alternativet som skal betraktes som den høyeste tenkelige innvandringen til Norge i tiår fremover (til 2060), for å være rimelig lavt, henge dette sammen med den faktiske observerte situasjonen de siste årene. Norge har hatt rekordstor innvandring år etter år, og for 2008 ventes ny rekord – som dagens tall fra SSB med all tydelighet demonstrerer. Her fremkommer det at til nå i år er innvandringen 27 prosent høyere enn på samme tid i fjor, og gir altså en nettoinnvandring på 31.000 så langt. Ny rekord.
Likevel mener SSB at det er god grunn til – i et høyalternativ i en fremskriving – å forvente at det vil bli en topp i innvandringen om to år (2010) og at den deretter vil synke jevnt og trutt. Vi spør: er dette realistisk? SSB mener ja, og viser blant annet til at lavkonjektur vil føre til at færre arbeidsinnvandrere kommer og etter flere drar. Vi spør: er dette realistisk relatert til at lavkonjektur her også er lavkonjektur i opprinnelseslandet, at EU stadig utvides østover og ikke minst: hvilket land kan matche Norges rause velferdsordninger? SSB tar etter vår vurdering også lite innover seg at rekordinnvandringen de siste år fører til at innvandrerbefolkningen øker raskt, som igjen vil tilsi at stadig flere vil søke familiegjenforening i Norge. Ses dette i sammenheng med at flere innvandrergrupper oppretter ekteskapsmønsteret ved å hente ektefelle i utlandet, øker gruppen enda raskere. Videre har ulike innvandrergrupper høyere fruktbarhetsrate enn nordmenn, samt at nordmenns fruktbarhetsnivå ligger under reproduksjonsnivået (som er ca. 2,06) og dermed vil ikke den norske befolkningen øke. Kort sagt: innvandrerbefolkningen øker, den norske befolkningen forblir konstant (eller kanskje går ned). Om dette er et problem eller ikke, er et helt annet spørsmål. HRS prøver å få en realistisk debatt om Norges fremtidige innbyggere – relatert til SSBs prognoser.
Derfor har vi da også tatt utgangspunkt i SSBs høyalternativ og videreført det frem til 2100, samt brutt ned tallene til å gjelde Oslo. Når SSB betviler våre tall, er det altså deres egne tall de setter spørsmål ved. Vi har benyttet nøyaktig den samme vekstrate i framskrivningen av befolkningen i Oslo, som SSB har lagt til grunn i sitt høyalternativ for hele landet. Dette gir den samme vekstrate i prosent. Tallene for Oslo i for eksempel år 2020 fremkommer da ved å legge til grunn 130 prosent vekst (altså den samme prosentvise vekst som SSB legger til grunn i sin framskrivning for landet), dvs. 139 878 personer i 2008 * 2,28 = 321 428 personer. I tillegg er det lagt til grunn at flyttingen mellom fylker er konstant. Vi oppfordrer SSB til å beregne dette selv, og gi oss beskjed hva som er ”lite realistisk”, som Brunborg hevdet i gårsdagens Dagsavisen . For øvrig er dette er en marginal sak som det i tillegg er informert om i notatet.
Som HRS påpeker i notatet er det viktig både hvor høy innvandring Norge har og hvilke innvandrere som faktisk kommer til Norge. Et godt faktagrunnlag er en forutsetning for gode politiske beslutninger. Da nytter det lite om SSB i ettertid ”bare” kan si at de tok feil – fordi det er vanskelig å forutsi fremtiden. For øvrig kan det godt være at SSB har rett, men vi stiller oss en smule avventende til det vi opplever som en arrogant avvisning av vår kritikk. Dessuten må vi kunne forvente at SSB har flere tanker i hodet samtidig, gitt den viktige premissleverandøren de er, og forhåpentligvis fortsatt skal være.
(PS: Er akkurat blitt gjort oppmerksom på at Brunborg har et innlegg i Dagsavisen i dag som skal «tilbakevise» vår kritikk. Vi har enda ikke lest denne, men lover å svare på den så raskt som mulig).