Måned: desember 2008

Ungdommen i Rosengärd får nok en gang rettet søkelyset mot seg. Hva ligger til grunn for de voldelige opptøyene? Og hvem sloss de egentlig mot? Antropolog Aje Carlbom kaller etablissementets forklaring om ”utenforskap” for en ”ideologisk røre”. Knapt et eneste europeisk land har gjort så mye for å integrere muslimer enn Sverige. Hvis ikke tankene ledes bort fra offerperspektivet, kommer Rosengärds ungdom vanskelig nærmere Sverige. Ungdommen trenger ikke flere moskeer. De trenger utdanningen og flere veier inn i det svenske samfunnet, konkluderer Carlcom.

Over ni av 10 av dem som søker asyl i Norge kan ikke legitimere hvem de er. Å ikke kunne identifisere seg fungerer som en gulrot – så lenge norske myndigheter ikke vet hvem de er, kan de heller ikke avvises. Men nå svinger FrP med pisken – de vil internere papirløse asylsøkere og illegale innvandrere.

Herjingene i Malmøs forstad Rosengård preges igjen av brannbomber, steinkasting og politi som beskytter personell fra brannvesenet og ambulansen. Denne gangen er det oppsigelsen av en leiekontrakt for en moské og ditto husokkupasjon som har utløst ungdommenes herjinger. Vi får nok høre mye om hva dette ikke skyldes, og enda mer om det svenske utenforskapet.

Antall tvangsekteskap som er blitt etterforsket i 2008 i Storbritannia, har økt med 80 prosent fra året før. Myndighetene snakker om en epidemi, som særlig rammer tenåringer med røtter i Pakistan og Bangladesh. Foreldre er villige til å bruke ekstreme midler for å få tak i barn som rømmer fra tvangen, som dusørjegere, drosjesjåfører og falske etterlysninger av barna som savnede. Med andre ord; ikke noe nytt fra Storbritannia, og tilstanden er langt på vei nøyaktig den samme i Norge. Vi er ute av kontroll.

En kvinne måtte tilbringe 10 dager i fengsel fordi hun som vitne i en sak nektet å ta av seg hijaben i sikkerhetskontrollen til rettssalen. Dommeren mente det var ringakt for retten.

Balansegangen mellom ytringsfrihet og vern av religiøse følelser synes å være vanskelig for regjeringen. Og siden Gudene tydeligvis ikke er så opphøyde som mange tror, skal nå straffeforbudet heller utvides. Samtidig bli vi kvitt blasfemiparagrafen. Snakk om å gi og ta.

Den nederlandske politikeren og eksmuslimen Ehsan Jami, har i lengre tid bebudet en film om islamstifteren Muhammed. Mang en ledende politiker har vært bekymret for filmens innhold og reaksjoner fra ekstremistisk hold, og regjeringen sendte ut en pressemelding umiddelbart da filmen ble lansert: Den beklaget at Jami sårer muslimers følelser… I filmen tar Muhammed i dag avstand til sitt eget ekteskap med Aisha, som ble fullbyrdet da jentungen var ni år gammel. Han fremstilles som en klokere mann som ønsker en moderne og tolerant tolkning av islam. Slikt kan det selvsagt bli bråk av i et Nederland som, ifølge Jami, blir mer og mer preget av islam og sharia.

I et høringssvar til en foreslått lov i Danmark om at dommere i sitt embete ikke må bruke synlige religiøse symboler, advarer både dommere, advokater og andre fagfolk om at en slik lov innføres. Det benyttes ord som unødvendig, betenkelig, sterkt beklagelig, irrelevant, usedvanlig og for vidtgående. Motstanderne mener at et slikt lovforslag kan uttrykke mistillit til landets dommere og domstolenes evne til selv å håndtere den påkrevde upartiskhet. Politikerne svarer med at de vil være føre var hva gjelder den stigende religiøsitet i det offentlige rom.

Dansken Jacob Holdt er en av de såkalte antirasister som mener at vi alle er rasister. Men den samme Holdt hadde neppe forventet at en av de som skulle bli hans argeste motstandere i Danmark er en innvandrer, en somalisk mann – som dertil er homofil.

Heller ikke 2008 har gjort Sverige til det politikerne og media forgjeves prøver å få det svenske folk til å tro: Innvandringen er problemfri. Visse steder er det gått så langt at det betegnes som å ikke eksistere noen normaltilstand lengre.

En 59 år gammel kurder er dømt til åtte års fengsel for et høyt antall voldtekter av tenåringsdøtrene, samt trusler og vold. Den domfelte omtalte den ene datteren sin som ”min norske hore”. Søstrene fikk ingen støtte av moren under rettssaken, som er skilt fra domfelte.

Jevnlig måler Statistisk sentralbyrå (SSB) nordmenns holdning til såkalte ”innvandrere”. I SSBs siste måling kan byrået fortelle at ”det norske folk” i 2008 har ”en mer velvillig holdning til innvandrere” enn ved tidligere målinger. Men gjør denne målingen oss klokere? Vår konklusjon er nei. For hvem er innvandreren? Og hva med holdningene visse deler av innvandrermiljø har til ”det norske folk”?

16.12.08:Borgarting lagmannsrett opprettholdt dommen på fire års fengsel for den kurdiskirakiske faren som bortførte datter på 14 år til Nord-Irak og tvangsgiftet henne. Den 50 år gamle faren var ikke til stede i rettslokalet da den andre saken i Norge om tvangsgifte ble behandlet. Han flyktet nemlig til Nord-Irak da første dom falt i Drammen tingrett i juni i år.

EU vil tvinge nasjonalstater til å holde dørene på vidt gløtt for illegale innvandrere. Deres ”menneskerettigheter” har åpenbart forrang for kritisk fornuft og respekt for blant annet ekteskapet som en institusjon basert på frivillighet og kjærlighet, mener EU. Men hvor er det samme EU i forhold til flyten av barn og unge ut av Europa? Hvor er EU i forhold til at tusener av barn på kontinentet årlig lemlestes? Hvor er EUs direktiver om jentebarn som giftes bort etter sharialoven i statsstøttede moskeer? I DagenMagazinet denne helgen skriver Hege Storhaug i spalten ”Frispark” at EUs grove unnlatelsessynder har medvirket sterkt til at hun er blitt EU-motstander på sin hals.

I forrige uke fikk ambulansesjåfør Erik Schjenken dommen fra Oslo tingrett som forteller at han ikke gjorde noe straffbart da han forlot Ali Farah som ble slått ned i Sofienbergparken i Oslo i august i fjor. Nå starter Schjenken en annen kamp: hele fire statsråder er klaget inn for Sivilombudsmannen for å ha stemplet han som rasist. Alle de fire statsrådene utnyttet Schjenken i sitt politiske spill i den såkalte ”kampen mot rasisme”. Samtlige lot rasismebegrepet, ordet som stempler djevlene, som Inger-Lise Lien fortreffelig har uttrykt det, henge løst, uten bevis for at det var slik det hang sammen. Men om Schjenken kan vente seg noen uforbeholden unnskyldning fra statsrådene, det er vel å betvile. En slik unnskyldning taler nemlig imot den politisk konstruerte virkeligheten.

Nei, nei og atter nei. Slik lyder den kontante avvisningen fra EU-kommisjonen til den danske regjeringens krav om å endre på EU-direktivet som underkjenner medlemslandenes rett til å drive en selvstendig innvandringspolitikk. Det heter heller arrogant fra den ansvarlige EU-kommissæren: ”Lenge leve direktivet!”, ja for ingen konger eller dronninger har jo lenger ett ord med i laget.

”I dag fyller FNs Verdenserklæring for menneskerettigheter 60 år. Det bør være en gledens dag, men mange er urolige for jubilantens fremtid.” Slik åpner vår utenriksminister Jonas Gahr Støre sin ”tale” til jubilanten, som han omtaler som ”radikal og modig”. Som Støre mener jeg det er mange gode grunner til å feire jubilanten, men derimot bør vertskapet irettesettes for å ha overtatt festen på egne premisser.

Minst 300 jenter, noen så unge som ni år gamle, har den siste tiden lagt på flukt for å unnslippe kjønnslemlestelse i sørvest Kenya. I dette området utføres lemlestelser i perioden november til desember. Kirker åpner dørene for jentene som prøver å unnslippe, men tross hjelpen anslås det at minst 200 jenter lemlestet daglig i området.

Verden står overfor en rekke problemer – hvilket er helt unødvendig, om vi skal tro Den Muslimske Verdensliga. For islam vil stort sett kunne løse alle disse problemene. Jo da, vi har hørt det før - av ”en stolt islamist” i Aftenposten – som Aftenposten ikke lot noen få svare på.

Den avtroppende stortingspresidenten Torbjørn Jagland er styrket i troen som påtroppende generalsekretær i Europarådet etter sin sjarmtur i Strasbourg og Luxemburg. Her har han blant annet møtt statsminister Jean-Claude Juncker, som er opphavet til Juncker-kriteriene som en generalsekretær må oppfylle – for eksempel det å ha erfaring som statsminister. Ideen med Jincker-kriteriene skal være et ledd i å gi Europarådets arbeid ”mer tyngde og synlighet”. Underlig at ingen snakker om resultater.

Mens norske politikere kjemper for å få regjeringen til å innse betydningen av direktiv 2004/38/EF, så kjemper den danske regjeringen videre med EU for å få endret direktivet. Det er en langsom prosess, men så langt tyder ikke noe på at de har tenkt å gi seg. Tvert om prøver de nå å få flere land med seg. Her kunne jo Norge kjenne sin besøkelsestid?

Danmark har prøvd så godt de kan å demme opp om de uheldige nasjonale bivirkninger som den såkalte Metock-dommen vil ha på implementeringen av direktiv 2004/38/EF. De har blant annet prøvd å få i havn en avtale med EU, men Kommisjonen snur ryggen til. Den slår heller fast at det på nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å foreslå endringer av direktivet. Det har reist krav om at den danske regjeringen samarbeider med andre land - og setter Kommisjonen på plass.

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) herjer ekstremister på Internett. Forherligelsen av vold er påtakelig, og deler av det ekstreme islamistiske miljøet i Norge er aktive. ”Nyheten” bør ikke overraske, for allerede i årets trusselvurdering fra PST, levert på nyåret, ble det slått fast at antall radikaliserte personer i Norge øker, som igjen øker sannsynligheten for trusselaktører kan reise til konfliktområder, ha opphold i treningsleire, delta i jihad - eller i verste fall støtte eller delta i terrorhandlinger i Norge. Det ble videre slått fast at politisk motivert vold utøvet av aktører som er inspirert av ekstrem islamisme vil representere en vesentlig utfordring for Norge i de kommende årene.

Så skjedde det igjen. En ung kvinne blir brutalt voldtatt av flere menn. Jenta fra Eiker ble natt til søndag i Drammen overfalt, dratt inn i en bil og fikk tredd noe over hodet. Overgrepene skjedde inne i bilen. Jenta kan ikke identifisere verken bilen eller mennene, bortsett fra at de ikke snakket norsk. Økningen av gruppevoldtekter er skremmende, og noe bør gjøres.