Rita Karlsen, HRS
Krangelen som utviklet seg før jul mellom integreringsminister Birthe Rønn Honrbeck (V) og velferds- og likestillingsminister Karen Jespersen (V) om regjeringens handlingstiltak for å forebygge ekstremisme og islamisme, synes nå å ha funnet sin løsning. Dialogen er vedtatt, men om tiltaket har endret karakter eller om det er statsminister Fogh Rasmussen som har gitt ministrene beskjed om å holde kjeft og fremstå som enige, se det er det ingen offentlighet om. Men ifølge Berlingske var enhver uenighet mellom de to statsrådene forsvunnet som dugg for solen i dagens presentasjon av handlingsplanen.
– Vi fortsætter med dialog og oplysning.
Slik lød det flere ganger fra integreringsminister Hornbeck under presentasjonen, melder Berlingske.dk.
I handlingsplanen skal ett av dialogtiltakene være at Politiets Etterretningstjeneste (PET) etablerer ett et dialogforum med danske muslimer som har »kontroversielle holdninger«, fordi de nyter sosial status og kan forhindre at unge blir voldelige. Hornbeck forklarer:
– Politiet og særligt PET har bemyndigelse til helt målrettet at føre dialog med forskellige grupper og sige til dem, at det, de laver, ikke er så godt. Vi andre har jo ikke nogen særlig bemyndigelse, men jeg kan da sige, at hvis jeg skulle rende på en ekstremist på gaden, der ville i dialog med mig, så vil jeg definere dialog på den måde, at jeg fortæller, hvor skabet skal stå.
Hornbeck utviser med dette en heller autoritær holdning til ”dialog”, som fortoner seg mer som monolog. For det spørs vel hvor mange, islamister eller ikke, som ville opplevd det som dialog hvis den består av at Hornbeck skal fortelle hvor skapet skal stå. Hornbeck legger forøvrig til:
– Dialog har intet med at lægge sig fladt på maven at gøre.
Men det var neppe dette velferdsminister Jespersen mente da hun kalte dialoglinjen ”foruroligende”. For det første påpekte hun i sine innvendinger mot dialoglinjen at det ikke bare er terrorister som er islamister, men at det kan vel så godt være at de har ekstreme holdninger til samfunnet. Deretter understreket hun at det er fullt mulig å snakke med dem, men at det måtte gjøres helt klart at slike samtaler ikke medførte noe anerkjennelse, samarbeid eller innflytelse. På dagens pressemøte sa Jespersen:
– Jeg har hele tiden sagt, at man kan snakke med alle, men det, man skal være opmærksom på, er, at man ikke samarbejder med antidemokratiske kræfter på en måde, der kan give dem anerkendelse. Og det mener jeg er en helt grundlæggende tankegang, som hundrede procent præger handlingsplanen.
Det kan så være at denne grensen nå er trukket i den endelige handlingsplanen, men det synes dog ikke som Hornbeck enda har forstått hva det handler om:
– Problemet er, at vi er så vant til diskussion i Danmark, at vi godt ved, at når vi taler med Gud og hvermand, så ligger der ikke en legitimation i det, men der kommer folk fra andre styreformer, som ikke er vant til det. Og der må man desværre over for visse grupper understrege, at vi ikke vil legitimere jer, vi vil ikke misbruges af jer, fordi vi lever i et frit land, hvor vi taler om alle. Det er det, dialogen handler om, tilføyde Hornbeck.
Justisminister Brian Mikkelsen (K) sa ifølge jp.dk følgende om den nye handlingsplan:
– Der vil være en videreudvikling af PET’s dialogforum. Det vil også omfatte repræsentanter fra militante ekstremistiske miljøer.
Samtidig sa justisministeren at PETs dialog handler om å få viten og forebygge kriminalitet.
Men samme dag som regjeringen presenterer sin dialoglinje i handlingsplanen, så er PET havnet i en heller udelikat sak. Avisen Informationen.dk er i besittelse av et skjult opptak som avdekker at en politibetjent oppmuntrer en terrormistenkt til å forlate Danmark. Hvis vedkommende selv forsvinner til et annet land, så skal PET unnlate å informere andre land om at vedkommende anses som farlig. Politiet vil til og med være behjelpelig med det praktiske.
Møtet er mellom irakeren Amer Saeed, som ifølge PET utgjør en trussel for rikets sikkerhet, og en betjent i Rigspolitiet. Under samtalen spør blant annet Saeed hvordan han kan være sikker på at ”de danske myndighetene vil lukke øynene”, hvorpå betjentens svar er:
– Du har jo fået frataget din opholdstilladelse på grund af afgørelsen. Men det er ikke noget, som vi går ud og underretter andre landes myndigheder om. Det gør vi aldrig med folk, der er i Danmark.
Politibetjenten legger til at kun hvis politiet selv direkte henvender seg til eller blir spurt av myndighetene i andre land, vil de viderebringe sin vurdering av Saeed. Men hvis han selv vil skrive en søknad til et annet lands ambassade, vil politiet gjerne hjelpe han. Betjenten forklarer også at hvis han blir anholdt i et annet land, så er det avhengig av hva han selv forteller.
Når Saeed sier at han trodde det var slik at politiet var forpliktet til å viderebringe til andre europeiske land opplysninger om at han mistenkes for å være en fare for rikets sikkerhet, så svarer betjenten at det vet han ikke noe om. Han rådfører heller Saeed mer eller mindre om til å inngå et proforma ekteskap med en kvinne i et annet land, for slik sett å få opphold der gjennom familiegjenforening.
Hvis overnenvte er et ”resultat” av PETs dialoglinje er den et skremmende eksempel på hva dialog kan føre til.
Men PETs egen fortolkning av dialog er ikke det eneste som forstyrrer den danske dialoglinjen. Som ledd i avtalen om finansloven for 2008 ble regjeringen, Dansk Folkeparti og Liberal Alliance enige om å avsette en pott på omlag 20 millioner kroner til forebyggelse av radikalisme og ekstremisme. Blant annet skulle disse pengen benyttes til en konferanse mot islamisme og for ytringsfrihet. Planen videre er at konferansen skal avholdes i april, dertil samtidig med at FNs menneskerettighetsråd skal avholde sin allerede skandaliserte Durban II-konferanse. Men lysten til å ta fatt på dette arbeidet er visstnok ikke spesielt til stede. Problemet er nettopp konferansen islamkritiske linje, ifølge Weekendavisen.dk.
Især skal Utenriksdepartementet (UD) være skeptisk. Det mener at Danmark har tatt sin rikelig del av kampen mot islamisme relatert til bråket rundt Muhammed-tegningene. UD hevder at konferansen medfører risiko for et utall av den slags konflikter som det er diplomaters natur å avverge og unngå.
På regjeringsplan er konferansen plassert hos Integreringsdepartementet – altså hos den ellers så dialogorienterte Birthe Rønn Hornbech, og hos minister for utviklingsbistand Ulla Tørnæs, som har sin post hos UD. Men ingen av disse ministrene skal ha gjort noe fremstøt for å få igang planleggingen av konferansen. Selv PET tror den vil skape en ny trussel mot Danmark.
Bedre blir det ikke av at det var Naser Khader og Liberal Alliance som fikk pengene til konferansen avsatt, og han selv skulle ha en betydelig rolle for konferansen. Men Khader er ikke lenger i Liberal Alliance, og hans rolle er nå usikker. Det var også Khader sin ide at konferansen skulle være et alternativ til FNs kontroversielle Durban II-konferanse i april. FNs konferanse heter å ha som formål å bekjempe rasisme, men dets egentlige formål er å få satt likhetstegn mellom rasisme og religionskritikk, skriver Weekendavisen. Dette har utløst boikott, blant annet fra Canada, noe også Danmark vurderer. Men uansett vil det være kontroversielt at det offisielle Danmark huser en konferanse som står i direkte opposisjon til FNs konferanse.
Samtidig er det mest betente problemet at konferansen skal ha uttalte islamkritikere på sin talerstol. Navn som Salman Rushdie og Ayaan Hirsi Ali, gjør kanskje ikke skeptikerne enda mer skeptiske, men det gjør et annet navn: Geert Wilders.
Like sikkert som at statsminister Anders Fogh Rasmussen ikke ønsker Wilders, er det at Pia Kjærsgaard (DF) ønsker han. Rasmussens eventuelle velkommen til Wilders vil neppe tjene Rasmussens status og innflytelse hos hans europiske kollegaer, som stort sett alle har tatt avstand til Wilders. Dertil står Wilders nå i fare i Nederland for å bli straffeforfulgt for sin kritikk av islam. Kjærsgaard og DF har imidlertid valgt å gjøre Wilders deltakelse til kjernespørsmål. Allerede da beslutningen om konferansen ble truffet, gjorde DF det klart at de støttet konferansen under forusetning av at Wilders ble invitert. De fryktet at konferansen kunne bli en arena for de politisk korrekte, som da var beviset for at Danmark egentlig ikke tør å ta et oppgjør med islamismen. Denne beslutningen står de fast på ennå, og mye kan tyde på at regjeringen har gjort det som står i deres makt for å glemme hele planen om konferansen. Det er i så fall mer enn pinlig når de i dag har lagt frem handlingensplanen som forteller at de skal gå i dialog med islamske ekstremister.
I dagens Berlingske.dk sier de konservative (K) at de mener Pia Kjærsgaard er ”for langt ute” når hun krever at Wilders skal delta.
– Selvom vi har ytringsfrihed, er der ingen grund til at gå til yderlighederne, sier Helle Sjelle, utlendings- og integreringsordfører i K.
Vi minner om at de konservatives justisminster nettopp påpekte at PET nå også skal gå i dialog med militante ekstremistiske miljøer. Konklusjonen synes å være: Ekstreme islamister skal det gås i dialog med i Danmark. Islamkritikere skal en verken prate med eller lytte til, for det kan medføre ”reaksjoner” fra de samme ekstreme islamister. For hva var det integreringsministeren messet på dagens pressemøte, om det ikke var at Danmark ville fortsette med dialog og opplysning?
Nå kan det være at det bare er velferdsminister Karen Jespersen som kan få Danmark til å forstå at den danske regjeringen rir to hester samtidig, som drar i hver sin retning.