Rita Karlsen, HRS
Det opplyser ekspedisjonssjef i Justisdepartementets politiavdeling, Karen Alette Melander, i en e-post til Aftenbladet.no.
Etter hva Aftenbladet erfarer oppfatter departementet saken som vanskelig og politisk betent. Heller ikke justisminister Knut Storberget ønsker etter gjentatte henvendelser å uttale seg direkte.
Hva som er så betent med saken, utover at det igjen er muslimer som ønsker å pådytte sin muslimske tro inn i det offentlige rom, er vanskelig å få øye på. Enten så er det slik at reglementet tillater hijab, eller så er det slik at det ikke gjør det. En vurdering av dette i seg selv, burde verken være spesielt vanskelig eller betent. Men det kan være at departementet eller regjeringen har kommet til at dagens reglement ikke tillater det, og dermed opplever de å sitte i saksa: Hvordan nå tilfredsstille både den ene og den andre? Kanskje de vurderer muligheten for å åpne opp for bruk av hijab til politiuniformen, men sliter litt med om det er lurt tiltak i et valgår.
Bakgrunnen for saken er at algerifødte Keltoum Hasnaoui Missoum (23) i Sandnes i Rogaland har som sin største drøm å bli politi. Men hun vil ikke ta av seg hijaben av den grunn. I september i fjor sendte hun et brev til Politihøgskolen med spørsmål om hvordan hun vil bli mottatt dersom hun vil bruke hijab til politiuniformen.Forespørselen ble av flere negativt mottatt. En muslimsk student ved politihøgskolen i Oslo var så opprørt at han tok kontakt med HRS for å si sin mening på rights.no. Hans holdning var klinkende klar: politiet må ikke finne på å tillate hijab eller andre effekter til politiuniformen, da hijab er en høyst personlig og sivil effekt. I tillegg mente han at det kunne utløse nye særkrav, som for eksempel krav om å kun trene på arrestasjonsteknikker med kvinnelige studenter eller enda verre: å nekte å arrestere en mann. Etter at Politiets Fellesforbund vurderte saken en stund, skal de ifølge leder Arne Johannessen ikke vært i tvil: Hijab og politi hører ikke sammen.
Politidirektoratet (POD) tok en mer byråkratisk vei, og mente det ville være naturlig å innhente opplysninger om praksis i andre etater og i andre land før det kom en avgjørelse. Men nå skal altså POD ha utredet saken og sendt innstillingen til departementet. Men verken POD eller departementet vil altså offentliggjøre PODs konklusjon.
Ekspedisjonssjef Melander skal i sin e-post til Aftenbladet skrive at bruk av hijab til politiuniformen er et prinsipielt spørsmål, og derfor unntatt offentlighet.
– Politiets uniformsreglement, fastsatt ved Kgl. resolusjon 5. august 1995, fastsetter blant annet hvilke hodeplagg som kan benyttes som en del av politiuniformen, samt at sivile plagg og effekter ikke skal nyttes synlig sammen med uniformseffekter med mindre dette er særskilt godkjent, skriver hun.- Religiøse hodeplagg er i dag ikke omhandlet i uniformsreglementet eller særskilt godkjent, og det er derfor ikke adgang til bruk av slikt hodeplagg som en del av politiuniformen, fortsetter Melander. (min utheving).
– Det tilligger Politidirektøren etter delegasjon fra departementet å gjøre endringer i reglementet, med mindre saken er av prinsipiell betydning.- Spørsmålet om bruk av hijab i politiet er et prinsipielt spørsmål. Justisdepartementet har innhentet Politidirektoratets syn som grunnlag for departementets avgjørelse. Politidirektoratets uttalelse i saken er unntatt offentlighet etter OL § 15, første ledd. Saken er til behandling i Justisdepartementet, avslutter Melander.
Så vanskelig var altså det. Hijab er ikke tillatt. Men hvorfor saken er unntatt offentligheten, er verre å forstå. Hun viser til offentlighetslovens § 15, første ledd, som lyder:
Når det er nødvendig for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar, kan organet gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har innhenta frå eit underordna organ til bruk i den interne saksførebuinga si. Det same gjeld dokument som eit departement har innhenta frå eit anna departement til bruk i den interne saksførebuinga si.
Det hadde vært interessant om eksedisjonssjef Melander kunne forklare hva det er i denne saken som gjør det ”nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser”?
Våkn opp – regjeringens og departementenes angst for islam begynner å bli et alvorlig samfunnsproblem.