Måned: februar 2009

Ambulansesjåførene i Sofienbergparken diskriminerte ikke på bakgrunn av etnisitet eller hudfarge, mener Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemda retter også sterk kritikk til likestillings- og diskrimineringsombudet Beate Gangås.

Kravet om å kunne det norske språk ble raskt møtt med kravet om at opplæringen måtte være gratis, da bare et fåtall ville ha mulighet til å betale selv for slik opplæring. Men stort sett alle var enige om at de fleste ønsket å lære seg norsk. Opplæringen er nå gratis, med mange tomme pulter som resultat.

Så var den tiden av året kommet da Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) legger frem sin årlige rapport. Denne rapporten er om Norge, men er en blåkopi av de rapporter som kommer fra dette rådet, der alle har samme konklusjon: Rasismen øker. Det nye av året er kanskje at rasismen kobles til islam. Og på tradisjonelt vis gjengir media ukritisk rapportens påstander.

Ingen utfordring er større i tiden som kommer enn presset på våre frihetsverdier. De fleste av oss vil mene at frihetsverdier som likestilling, likeverd, ytringsfrihet og religiøs frihet, er umistelige. Men forstår de fleste av oss at frihetsverdiene er et resultat av århundre lang kamp? Forstår man at frihetsverdiene ikke er gitt oss til evig tid, men må kjempes for hver eneste dag? Det tror vi dessverre ikke vårt politiske lederskap forstår, ei heller brede lag av journalister og redaktører. Karen Jespersen, statsråd for partiet Venstre i Danmark, har derimot til gangs forstått dette. Vi våger å påstå at hun er den ledende verdipolitikeren i dagens Europa.

I siste dagers debatt har det blant annet handlet om Siv Jensens (FrP) Malmø-utspill, der hun blir beskyldt for å svartmale og stigmatisere det som foregår i bydelen Rosengård. I dag meldes det om at Socialdemokraterna (S) og Miljøpartiet vil innlede et samarbeid med den Islamske kulturforeningen i Rosengård. Det kan man kalle å velge sine samarbeidspartnere uten omhu.

HRS har i dag anmeldt et norsksomalisk ektepar for mulig utført kjønnslemlestelse av datter på om lag 13 år, født i Norge. Ekteparet er også anmeldt for mistanke om å ha giftet bort datteren etter sharialoven senvinteren 2008, i en moské i Oslo. Ektemannen er gift fra før, og har barn som er like gamle som hans nye barnehustru.

Det såkalte diskriminerings- og likestillingsombudet Beate Gangås viser igjen at hennes arbeidsoppgaver er å betrakte som et ombud for islam og for diskriminering. Dertil har Gangås opphøyet sitt embete både til anklager og dommer. Denne gangen forlanger ombudet at justisministeren begrunner sitt hijab-nei til politiuniformen. Svarer han ”ikke godt nok” er Gangås’ konklusjon at han har brutt diskrimineringsloven.

Tusenvis av menn i Storbritannia melker velferdsstaten grunnet flerkoneri. Det offisielle Storbritannia lukker langt på vei øynene for den kriminelle praksisen, selv om strafferammen er syv år. Endog aksepteres det at flerkoneri utløser ekstra økonomiske stønader og større boliger hvis ekteskap er inngått i land der flerkoneri er lovlig. Det er liten grunn til å tro annet enn at problemet er høyst levende i Norge også.

Norske medier generelt, og Aftenposten spesielt, har så godt som ukritisk forholdt seg til islamisten Yusuf al-Qaradawi. Etter at Qaradawi har ønsket seg et nytt Holocaust utført av muslimer, har Hege Storhaug etterlyst en selvransakelse fra Aftenposten. I dag forteller Helle Merete Brix, forfatter av blant annet boken om det muslimske brorskapet i Europa, hvorfor det er så viktig å ta både Qaradawi og Tariq Ramdan på ordet. For det er med dem som det var med Khomeini og Hitler: Det hele sto å lese i deres bøker.

Imam og kulturkonsulent på Rosengård-skolene, Ali Ibrahim (63), er en mann med stort hvitt skjegg og det koselige kallenavnet ”Nissen”. I dag forteller Aftenposten oss at ”Nissen” advarer mot ghettoer, men mon tro om ikke den samme ”Nissen” har mer i sekken?

Per-Kristian Foss (H) har mer enn antydet at det er paralleller mellom Siv Jensens (FrP) utspill om sharia i Norge, og mellomkrigstidens jødeforfølgelse. Til DagenMagazinet sier Hege Storhaug at Foss sin uttalelse er ”uhyrlig”. Hun påpeker det paradoksale at Foss slik stiller seg skulder ved skulder med Islamsk Råds Asghar Ali som ble sparket fra Ap fordi han ikke vil ta avstand fra dødsstraff for homofile. Storhaug påpeker også at HRS kan dokumentere at sharia praktiseres i Norge, dog av et ukjent antall muslimer. Sharia ses eksempelvis ved florerende flerkoneri, barneekteskap og muslimske kvinner som fortsetter å føde barn etter at de blir enslige forsørgere.

Dagbladets kommentator Trude Ringheim, fortsetter med sine villfarelser om verdier og hijab. Hege Storhaug svarer henne i samme avis.

I dagens Aftenposten utfordrer Hege Storhaug lederen av Muslimsk Studentsamfunn (MSS): Ishaq mener det er påbudt å bruke hijab for muslimske kvinner. Hvorfor bruker hun det ikke selv? Er hennes hijabfrie hode en bevisst strategi for å villede ikke-muslimer til å tro at MSS står for liberale og moderne verdier?

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité besluttet i dag å forfølge hijab-sakens håndtering av regjeringen. De sendte i dag brev både til justisminister Storberget og statsminister Stoltenberg. Blir dem ikke fornøyd med svarene, kan det ende med åpen høring i komiteen.

Siv Jensen høster storm etter utspillet om en pågående snik-islamisering av Norge. Den ene aktøren etter den andre er på banen og avviser dette kontant, åpenbart med en virkelighetsforståelse som nettopp er hinsides virkeligheten. Det pågår for øvrig ikke en snik-islamisering, sharia ble innført allerede på 1970-tallet da Islamic Cultural Centre (ICC), etablert seg som den første moskeen etter innvandringen. Hvor avgjørende sharia er for norske muslimer, har eksempelvis også Lena Larsen selv utførlig forklart.

Det er trøblete tider for Muhammad Usman Rana. I nettmøte i VG slår han seg selv på munnen ved å rose alle de flotte muslimske unge kvinnene som bruker hijab frivillig, for i neste sving å slå kategorisk fast at hijab er påbudt. Deretter utfordrer HRS både Rana og Raja i samme avis, og etterspør en forklaring på hvorfor de er i sin fulle rett til å bryte islams klespåbud og -forbud for menn og heller kler seg vestlig. Så slår Dag og Tids journalist, Jon Hustad, til i Aftenpostens spalter og plukker opp de famøse ordene fra Ranas vinnerkronikk i samme avis i fjor om "sekulær ekstremisme": Hustad lurer på om imam Ahmed Esmali i Islamsk Råd har "adekvat akademisk pondus", Esmali som blant annet nylig har uttalt at det ikke er nok bare med hijab på hodet som dekker hals og nakke også. Nei, hijaben skal dekke hele kroppen.

Igjen benyttes det infam manipulasjon fra muslimsk hold, det vil si Islamsk Råd. Siv Jensen’s (FrP) berettiget advarsel om økende press på frihetsverdiene og krav om særbehandling, møtes med hitling. Jensen’s retorikk "minner om den retorikken som ble brukt i Tyskland og Europa under jødeforfølgelsene på 30- og 40-tallet. Dette er skremmende," sier Asghar Ali. Nei, Ali, det er utviklingen som er skremmende, og det er ditt utsagn som definitivt fortjener betegnelsen skremmende; det er skremmende at du tillater deg grov historisk manipulasjon og misbruker jødeforfølgelsen. Selvransakelse er imidlertid ikke det som preger Ali-ene, men sutring og offerholdning. Det er en pinlig oppvisning.

Det er ikke et spørsmål om hvorvidt Storberget har løyet under hijab-farsen. Spørsmålet er når han løy, sier Carl I. Hagen (FrP) og varsler at hijab-saken langt fra er avblåst. Det siste døgnet har Storberget gjort alt for å prøve å beskytte syndebukker i enten politisk ledelse eller i den byråkratiske eliten. Dette kan komme til å koste han dyrt.

HRS har fulgt hijab-saken siden den startet i september i fjor. Her kan du lese om de mest sentrale hendelsene, og hvilke aktører som har vært plassert hvor.

Dagsavisen frifinner i dag både den ene og den andre i den regelrett skandaløse saksbehandlingen i hijab-saken. Det heter nå at det var en byråkrat som ved en feiltagelse la ut meldingen om vedtaket på Justisdepartementets hjemmeside den 4.februar, og det altså før statsråden hadde konkludert. For oss som har fulgt saken, er denne unnskyldningen svært lite troverdig.

men jeg tar det ikke. Det er konklusjonen etter å ha hørt justisminister Storbergets pressekonferanse i dag. ”Prosessen” vil han ikke kommentere, men, under repeterende henvisning til eget ansvar, fritok han statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik. Da må det altså være slik at statsminister Stoltenberg har fritatt justisminister Storberget for ansvar. For når noe med all tydelighet har vært feil i prosessen, og justisministeren sier det er hans ansvar, men ingenting skjer, ja, da er det en forunderlig måte å forholde seg til ansvar på. At hijab-forslaget trekkes får heller ingen til å glemme det vi ikke fikk svar på. Nå bør debatten reises på et annet plan.

Det var kanskje bare det som manglet i hijab-saken: Valgforsker Frank Aarebrot mener at medias fokus på politisk rådgiver Hadia Tajik er rasistisk. For selvsagt tror alle og enhver at den store forkjemperen for hijab heter Astri Aas-Hansen, til det trengte hun ingen råd. Aarebrot’s syn er en fatal degradering av Tajik, for i noen hoder er det visst slik at har en mørkere hudfarge, så har en heller ikke noe ansvar.

Noen vil bare ikke forstå. En av dem er Erik Fosnes Hansen. Over en hel side i Dagbladet smører han ut sitt kaotiske vås, som allerede i tittelen kaller på latteren: ”Min mor gikk med hijab”, sier Hansen. Helsiden er illustrert med tre kvinner: Marilyn Monroe – i skaut knyttet under haken og luggen i friluft, ei bunadkledd norsk kjerring med lue på toppen av hodet, og en muslimsk babe, sterkt sminket og med et forførende blikk, ikledd hijab. Det er antakelig færre og færre som lar seg forføre av denne kunnskapsløsheten – selv om det kommer fra de høyeste intellektuelle rekkene.

I dag – igjen – er venstremann og muslim Abid Raja på banen i sitt forsvar for hijab. Med intervju i VG og innlegg i Dagbladet, og sikkert mange andre steder, da media logrer ukritisk til mannen. I VG sier han at hijab ikke er en kampsak for han, jøss som vi tror han, mens han lyver så det renner av han i Dagbladet. Ingen tvil om at han sto langt frem i køen når frekkhetenes nådegaver ble utdelt.