Hvert år tar Norge i mot et visst antall såkalte overføringsflyktninger, som de siste årene har variert mellom 1 500 og 750. Årets kvote er satt til 1 200, melder Utlendingsdirektoratet (UDI). Overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger eller FN-flyktninger, er betegnelsen på reelle flyktninger i betydningen at det er mennesker som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktninger av FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR). Enkeltsaker kan imidlertid også presenteres av internasjonale organisasjoner og norske ambassader. Dette er altså ikke asylsøkere, som har hatt en sterk økning i Norge i 2008, dvs. søkere på som på eget initiativ dukker opp i Norge og erklærer sitt behov for opphold. Over ni av 10 av disse kan ikke identifisere seg.
Det er Stortinget som på grunnlag av den årlige budsjettproposisjonen fra regjeringen fastsetter antallet overføringsflyktninger som Norge skal ta i mot årlig. Grunnen til at dette fastsettes i budsjettproposisjonen er kostnadene forbundet med mottak og integrering. Man regner med at kostnadene, fordelt over fem år, knyttet til mottak av den enkelte overføringsflyktning er omlag 500 000 kroner, i form av integreringsstøtte og lignende til kommunene.
Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) som avgjør hvilke flyktninggrupper norske myndigheter skal tilby overføring til Norge. Vurderinger fra UNHCR inngår som en sentral del av beslutningsgrunnlaget. Kvoten for 2009 er som følger: