Rita Karlsen, HRS
Den gravide kvinnen, som har flere døtre fra før, ba om en fostervannsprøve for kromosonundersøkelse. Hun begrunnet ønsket med at hun var urolig for at barnet hun ventet kunne være syk. Samtidig ba hun om at kjønnet ble bestemt. Til tross for at det ikke var noen medisinske grunner til å gjennomføre en slik undersøkelse, ble det gjort likevel, skriver Svd.se. Resultatet av undersøkelsen var at barnet hun ventet var friskt, men kvinnen valgte likevel å ta abort da det viste seg at hun ventet en jente.
Etter en tid ble kvinnen gravid igjen, og samme undersøkelseskrav oppsto. Denne gangen ble imidlertid fostervannsprøve avslått, men kvinnen tok en ultralyd for å bestemme kjønnet. Igjen viste det seg at hun ventet en jente, og kvinnen bestilte øyeblikkelig abort, som ble gjennomført fire dager senere.
Overlege og virksomhetssjefen på Mälarsjukhusets kvinneklinikk, Kaj Wedenberg, forteller Svd.se at helsepersonellet reagerer sterkt på bruk av abort for kjønnsselektering.
– De upplever sig ha blivit inträngda i ett hörn och medverkat till abort på grund av att fostret var av ”fel” kön, sier Wedenberg.
Nå vender de seg til Socialstyrelsen for veiledning til å kunne nekte å fortelle om fosterets kjønn til vordende foreldre.
I Sverige har alle kvinner fri abort til graviditetsuke nr. 18. Slik abortloven er utformet i dag kan man bare nekte en kvinne abort om det finnes medisinske grunner. Grunnene til abort er det ingen som i dag har kontroll over.
Thomas Tegenfeldt hos Socialstyrelsens tillsynsavdeling sier til Svd.se at det allerede er igangsatt et arbeid med å se over forskriftene.
– I dag är rättsläget sådant att vi inte kan neka någon abort. Men vi har inlett ett arbete där vi nu ser över om man ska kunna neka könsbestämning för att det är onödigt i de fall där det inte är medicinskt motiverat.
Samtidig bekrefter Tegenfeldt at ut fra dagens regler vil kvinnen kunne komme tilbake og gjøre en tredje abort på grunn av at fosteret er en jente.
Sosialminister Göran Hägglund tror derimot ikke en lovendring er løsningen. Han tror mer på dialog. Dessuten tror han at hvis man nektes abort på grunnlag av ”feil” kjønn, så vil man bare finne på en annen grunn.
– Då ska det prövas av någon kommitté och jag tror att det har väldigt svårt att få genomslag i verkligheten.
Helsepersonellet på kvinneklinikken etterlyser et verdiprogram som sier at man ikke skal behøve å undersøke fostrets kjønn om det ikke er medisinsk motivert. De ønsker seg et direktiv for å slippe å havne i en situasjon der de opplever seg presset til å undersøke fosterets kjønn under graviditetens første halvdel og slik sett medvirke til abort på grunnlag av ”feil” kjønn.
– Å andra sidan finns det privata ultraljudsmottagningar så patienten kan få reda på det ändå, sier Hägglund.
At kvinner tar kjønnsselektiv abort skal være et relativt ukjent fenomen i Sverige. HRS har derimot støtt på problematikken tidligere. Det har handlet om familier bosatt i Norge med opprinnelse fra land der kvinner ikke har samme status og likeverd som menn. I miljøer med strenge patriarkalske kodekser er det ikke jentbarn som står øverst på ønskelisten. En jente representerer ikke like store økonomiske verdier som en gutt, hun representerer heller en økonomisk utgift, i tillegg til at det er mye mer jobb med en jente. Sistnevnte henger sammen med at jentene/kvinnene er bærere av familiens ære, mens det er guttenes/mennenes jobb å kontrollere denne æren. Førstnevnte henger sammen med at man må betale medgift for å få kvinnen gift. Dette bildet har endret seg noe med migrasjon, nettopp fordi alle i Vesten representer en ”verdi”, da ved at de kan betraktes som et ”levende visum”.
Vi er således gjort kjent med at kvinner har dratt til utlandet for å ta abort av jentebarn. Da gjerne flere uker over tillatt abortgrense i Norge.
Hvorvidt det finnes noen kontroll i Norge med aborteringer som har skjedd utenlands vites ikke, men etter vår erfaring er det liten eller ingen kontroll med norske borgere i utlandet. Men det som er kjent i Norge, er at kvinner med innvandrerbakgrunn oftere tar abort enn etnisk norske kvinner. Forskere har kommet til at blant kvinner med innvandrerbakgrunn i Oslo under 20 år var det omtrent like mange abortsøkere i løpet av fire måneder som det var fødende i løpet av et helt år.
Vi er heller ikke kjent med om det eksisterer noen oversikt i Norge over aborter foretatt etter at fosterets kjønn er bestemt. Men det bør være liten tvil om at dette er en problemstilling som krever spesiell oppmerksomhet, da en slik kjønnsselektering bør være en svært uheldig etisk utvikling.