Rita Karlsen, HRS
Det begynner å bli noe forunderlig opphøyd over diskriminerings- og likestillingsombudet Beate Gangås. Ombudet synes overivrig etter å tilrettelegge for islams inntog (hadde det enda vært religioners inntog) i det offentlige rom, under stadig henvisning til religionsfrihet og rasisme. Ombudet viste for eksempel ingen interesse for å tilrettelegge for at muslimske kvinner (også) skulle sikres religiøs skilsmisse, og for kort tid siden slo ombudet kategorisk fast at ambulansesjåfør Schjenken hadde handlet rasistisk i Sofienbergparken. I Statens helsepersonellnemnd er derimot Schjenken frikjent for rasistiske handlinger.
Denne gangen er ombudet ikke fornøyd med at justisministeren har sagt nei til hijab til politiuniformen. Til Aftenposten.no sier Gangås at hijab-nei kan innebære at landets justisminister har brutt diskrimineringsloven, en lov som blant annet fastslår retten til fritt valg av yrke. Men hvis ombudet fremstår som i Schjenken-saken trenger de ikke vente på noe svar fra justisministeren. De konkluderer visstnok etter eget forgodtbefinnende uansett.
Vel så interessant er ombudets presisering av ”retten til fritt valg av yrke” – som ikke er et snaut krav gitt at hun ikke knytter noen betingelser til dette. Jeg ville bli diplomat, men jeg var visst ikke diplomatisk nok. Tenke seg til, noen tillot seg å definere hva som var diplomatiske betingelser, og slik sett knuse mine diplomatdrømmer og frata meg retten til fritt valg av yrke.
Gangås tilkjennegir heller ikke å ha forstått mye av den intense hijab-debatten:
<굔ద>
–Debatten om denne saken har gått helt av skaftet, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås, som håndhever loven. –Beslutningen preges av at det er valgår. Men vi skal ivareta interessene til enkeltpersoner og grupper – også til dem som ikke er avhengig av velgerne, sier hun til Aftenposten.
At Gangås mener debatten ”har gått helt av skaftet” finner jeg ikke overraskende. Hun skrev jo selv brev til politidirektør Ingelin Killengreen der hun anbefalte POD å godta hijab til politiuniformen, da med begrunnelsen om å la religiøse hensyn ha forrang i spørsmålet. Som alle vet fulgte Killengreen dette rådet. Nå fremstår Gangås som snurt for at hennes anbefaling ikke fikk forrang hos justisministeren. Gangås fortsetter derfor å videreføre et argument som jeg trodde var lagt død:
–I utgangspunkt skal det mye til å nekte politiet å bruke hijab, fordi det i prinsippet vil innebære et yrkesforbud, sier hun.
Gangås bør kanskje vurdere om at yrkesforbud handler om å gi folk ulike betingelser, der nettopp et nei til hijab til politiuniformen handler om å gi alle de samme betingelser. Å åpne opp for religiøse, politiske eller andre symboler i yrker eller roller der en forventer verdinøytralitet, utover den presentasjon en har kontraktsfestet til staten eller andre, burde være en sentral oppgave for ombudet. Men hun velger altså å snu saken på hodet.
Verre er det kanskje at hun ikke bare mener at religiøse uttrykk skal ha forrang for alt annet i yrkeslivet, men hun opptrer både som anklager og dommer – i tillegg til at hun i hijab-saken har vært en av premissleverandørene. At hun anklager justisministeren, og derav politiske beslutninger, for brudd på diskrimineringsloven, og kanskje også dømmer han for et slikt brudd, betyr dessverre eller heldigvis ingenting. Det eneste ombudet oppnår er å utrangere sin egen rolle, og hun beviser igjen at hennes ombudsrolle er omdefinert til å være et sterkt forsvar for religioner, da i praksis islam. Men hun ser ikke at dette i seg selv er med på å opprettholde diskriminering og frarøve noen grupper likestilling.
Ombudet må gjerne stå frem og begrunne hvorfor hun mener at et kvinneundertrykkende verdisymbol som hijab skal kjempes for. Hun må også forklare sitt forsvar for at muslimske jentebarn skal være religiøst kledd, da hun vet de ikke kan ha valgt det selv. Og hvordan forsvarer hun at muslimske kvinner arver halvparten av mennene, at muslimske kvinner ikke har samme tilgang til muslimsk skilsmisse som menn, og at muslimske kvinner bare kan gifte seg med muslimske menn? Hvordan forsvarer hun krav om kjønnssegrering i norske grunnskoler, og at ikke alle muslimske jenter får delta på for eksempel skoleturer? Det hadde vært interessant å få disse forklaringene i lys av at hun er diskriminerings- og likestillingsombud.