Hege Storhaug, HRS
Etter at den famøse pressemeldingen om hijab til politiuniformen ble sendt ut fra justisdepartementet 4. februar stod justisminister Knut Storberget fullt og helt bak innholdet. De neste par dagene kom det ikke et pip som kunne tolkes i retning av at han kanskje ikke var så fornøyd med vedtaket. Da stormen virkelig blåste opp, begynte han raskt å vingle: Hijab var ikke hijab lenger, men noe å dekke håret med. Som om dette stilnet stormen… På pressekonferansen fredag 20.februar, trakk Storberget hele forslaget. Samtidig skapte han store problemer for seg selv, som vil følge han tett den kommende tiden. Han sa at han ikke hadde konkludert for eller imot hijab 4. Februar. Dette er selvsagt en virkelig godbit for opposisjonen. Til Aftenposten sier Carl I. Hagen (FrP) at opposisjonens representanter i Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil drøfte et utkast til et brev til Storberget, som antakelig blir behandlet i komiteen på tirsdag. Hvordan brevet formuleres, er Hagen usikker på etter Storbergets sprikende uttalelser:
– En del av det alle nå er opptatt av, er hvorvidt Knut Storberget løy i dag, eller om han løy i tidsrommet 4.-6. februar, sier Hagen.
– Da forsvarte han hijab i politiet fullt ut, og ga ingen antydning om at han ikke selv hadde truffet denne beslutningen. I dag sier han at han ikke hadde konkludert endelig den 4. februar. Så enten løy han den gangen, eller så løy han i dag.
– Det har aldri skjedd før at en statsråd har skapt inntrykk av at han løy enten den ene eller den andre dagen – eller skapt inntrykk av at han egentlig skylder på sine underordnede, sier Hagen.
Hagen mener Storberget enkelt kunne unngått problemene han har skapt for seg selv.
– Storberget sa i dag at han ikke hadde konkludert i hijab-saken da pressemeldingen ble lagt ut. Da hadde det ikke vært noe problem for ham å trekke den tilbake, beklage og for eksempel si at noen i departementet hadde gjort en feil. Da hadde det blitt null bråk. Alle vet at man stadig lager utkast som går opp og ned for godkjennelse, sier Carl I. Hagen.
– Men i to dager sa justisministeren at han var enig i beslutningen. Det var ingenting i det Knut Storberget sa i dagene etter 4. februar som tydet på at han ikke hadde bestemt seg.
Startet løgnene med at Storberget skulle beskytte sin statssekretær og politiske rådgiver? Det er umulig å ikke falle for fristelsen til å mistenke at Hadia Tajik kan ha hatt den mest sentrale pådriverrollen for hijab, og at Storberget (og Stoltenberg) har vurdert det som umulig å gi henne sparken – på grunn av hennes religiøse og kulturelle bakgrunn. Med Manuela-saken fremdeles godt i minne, for ikke å snakke om Saera Khans spåkoner og også påfølgende løgner, kunne jo regjeringen bli beskyldt for rasisme. Selvsagt en urettmessig beskyldning, men vi vet jo godt at slike beskyldninger svir, det er jo nettopp derfor de brukes når man går tom for saklige argumenter.
Men, kan Ap leve med at det kan skapes inntrykk av at Tajik har trillet Storberget rundt lillefingeren, og latt hensyn til «egen velgergruppe» i Oslo gå foran hensyn til demokratiske prosesser og verdier? Endog latt hensynet gått til konservative familieoverhoder som ikke vil la sine kvinner tre inn i moderniteten og friheten i samfunnet vårt. Det tviler vi sterkt på.
Uansett utfall, det ligger an til å bli en ny hijab-uke i norsk offentlighet.