Rita Karlsen, HRS
Justisdepartementet ga nylig klarsignal til å gi muslimske kvinner lov til å bruke hijab i tjeneste. Begrunnelsen skal være at Politidirektoratet (POD) har gitt grønt lys for hijab og andre religiøse (og politiske?) effekter til politiuniformen. Dette til tross for at uniformsreglementet ikke tillater verken hijab eller andre personlige effekter, med henvisning til nøytralitetsprinsippet. Justisdepartementet bestemte seg heller for å endre reglementet – og det uten noe som helst for offentlig debatt.
Men en spørreundersøkelse InFact har gjort for VG avdekker at det norske folk ikke er enig med verken Justisdepartementet eller Killengreen. Den viser at nærmere 70 prosent av befolkningen er uenig i at politiuniformen skal tillate hijab. Skepsisen er størst blant menn.
Nå sier politidirektør Ingelin Killengreen til VG at POD tvilte seg frem til beslutningen, fordi den ”vekker følelser” (?).
– Dette er en veldig vanskelig sak som vekker følelser. Uansett hvilke standpunkt du ender på, får du sterke motforestillinger. Vi har tvilt oss fram til anbefalingen vi ga til departementet, sier Killengreen.
Dette er en merkelig argumentasjon. Hva følelser har med dette å gjøre, burde være helt irrelevant. At vedtak vekker motreaksjoner, er intet nytt og slik det bør være i et pluralistisk land. Killengreen kan derimot umulig se det prinsipielle i sin egen beslutning. Hittil har for øvrig Killengreen vektlagt at det skal åpnes for hijab til politiuniformen for å tiltrekke seg flere muslimske kvinner til politiet. Det er tydelig at politidirektøren tror at alle muslimske kvinner bruker hijab, hvilket i seg selv burde være oppsiktsvekkende. Videre synes Killengreen å tro at alle de med ikke-vestlig opphav er muslimer, idet hun bruker politiets behov for flere ikke-vestlige inn i hijabsaken:
– På den andre siden skal politiet representere et speilbilde av befolkningen. Vi har et stort behov for å rekruttere ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn, sier Killengreen.
Men enda mer urovekkende er Killengreens argumentasjon i avisa Vårt Land. Under henvisning til at det ikke vil være så mange som vil benytte hijab til politiuniformen, eller andre religiøse effekter, som den jødiske kippa eller sikhenes turban, mener Killengreen dette vil gå seg til over tid. For tiden vil bidra til en ”tilvenning blant folk flest”, hvorpå hun tilkjennegir et standpunkt som må kunne ansees som svært så oppsiktsvekkende:
– Dessuten vil forskjellighetene vises også i dag. Politi med en annen hudfarge signaliserer en annen kulturtilhørighet uavhengig av selve uniformen, påpeker Killengreen.
Hva er det politidirektøren mener? At politifolk med annen hudfarge automatisk tilhører en annen kultur? At mennesker har en mørkere hudfarge enn andre i dette landet, betyr ikke at de har en annen kulturtilhørighet. Å mene noe slikt, er i så fall intet mindre enn rasistisk. Det er mange som til daglig kjemper mot slike fordommer. Samtidig viser Killengreens holdning til mørkhudede hvorfor det er så viktig å ikke tillate verken religiøse eller politiske effekter – fordi de nettopp har et verdibudskap. At noen har en mørkere hudfarge skal være irrelevant, og forteller oss i utgangspunktet ingenting om hva mennesket står for. Derfor er det da også stor aksept for at mørkhudede skal behandles på lik linje med alle andre, rett og slett fordi hudfargen ikke forteller noen ting i seg selv. Men det gjør både hijab, kibba, turbanen, burka, nonnedrakter og en rekke andre symboler. Disse effektene har et budskap, og det budskapet gjør ikke lenger det norske politiet verdinøytralt.
Slik sett er også Killengreens og andres uttalelse om at politiet skal være ”et speilbilde av samfunnet”, ren skyggeargumentasjon. Når ble det politiets oppgave å speile samfunnet? Hvorfor har vi da aldri sett hippi-politi, piercing-politi, homo-politi, dragqueen-politi eller andre grupperinger i samfunnet? Nei, det har ikke vært noe behov for at disse gruppene, uavhengig av gruppenes størrelse, skal gjenspeile seg i politiet. Norges befolkning har vært fornøyd med et verdinøytralt politi, noe folket også ønsker skal fortsette, om vi legger VGs meningsmåling til grunn.
Derfor er det en skam at Justisdepartementet, og det rett etter det håpløse forslaget i blasfemisaken, ønsker å innføre noe som de mener bare angår en bitteliten gruppe, samtidig med at endringen ikke blir så stor som noen synes å tro – altså igjen misforstår folket.
I VG toner Thomas Breen, justispolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, ned reglementsendringen som åpner for hijab til politiuniformen. Han sier at han ikke tror skepsisen i befolkningen vil være så stor når lovverket er på plass.
– Folk spør meg om vi nå får politi vi bare ser øynene på bak en stor rød burka, men slik blir det ikke. I lovformuleringen vil ordet hijab være nedtonet, kanskje tatt helt bort.
Man kan spørre seg: Hvordan kan Breen være så sikker på at ikke burka-politiet vil komme? Kan ikke akkurat samme argumentasjon brukes i forhold til burka som for hijab? Kvinner som bruker burka ut fra religiøst ståsted, kan da også ønske seg å bli politi. Spesielt hvis de selv hevder å ha frivillig valgt å ikle seg burka. Da blir det som med Abid Rajas argumentasjon på radioprogrammet Ukeslutt i NRK1 i dag: valgfrihet. For hvorfor, og ikke minst hvordan, skal dem avvises? Det må da være like lett å lage en burkapolitiuniform, med de samme farger, logoer og annet, som uniformen ellers består av, som det er å utforme en politihijab? Så vidt meg bekjent er det ingenting i politiets uniformsreglement som tilsier at hele ansiktet skal synes? Men det skal kanskje det nye reglementet presisere? Dette blir like meningsløst som at mikrobølgeovner skulle følges med en advarsel om at katten ikke må puttes inn. Hvor skal grensen gå for hva som må uttales for å sikre uønskede eller uheldige bieffekter? Det er jo akkurat derfor verdinøytralitet er så genialt – den er prinsipiell og løftet over enhver følelse, tro, personlig oppfatning – eller valgfrihet. En politibetjent må gjerne ønske – og velge – å ha grønt hår, det står vedkommende helt fritt. Men som politi i tjeneste godtas det altså ikke. Takk og farvel til den valgfriheten. Da nytter det heller ikke med argumentasjonen om at kvinner verken skal tvinges til å ta på seg hijab, eller tvinges til å ta den av. Nei, ingen skal tvinge kvinnen til å ta av seg hijaben, men som politi må hun det. Så prinsipiell må vi være.
Når så Aps Breen hevder at det vil være en nøytral ordning, er det knapt man tror mannen kan ha tenkt over hva han selv er med på å godta.
– I praksis vil det bli en svært nøytral ordning, og jeg tror ikke folk kommer til å reagere så mye når de ser dette i praksis. Dessuten gjelder dette et svært lite antall personer, sier Breen.
Kan Breen forklare hva seg er nøytralt med hijab i politiet? Han kan dessuten tro så mye han vil på at folk ikke vil reagere så mye, men det kan altså være svært så feil. Når to av tre nordmenn sier nei, vel, da burde kanskje dette prinsipielle forslaget vært gjort til gjenstand for debatt? Slik som vi tror at et demokrati skal fungere. Og at det per i dag gjelder et lite antall personer, er helt uvesentlig. For øvrig kan det gjelde et adskillelig høyere antall om noen år.
At muslimer som Akhtar Chaudhry (SV) støtter hijab i politiet, burde ikke overraske noen. Derimot begynner antakelig langt de fleste å bli lei av argumentasjonen. Han forfekter at hijab i politiet er så viktig fordi:
– Vi er blitt et flerkulturelt samfunn, og er opptatt av at flere skal integrere seg, få inntektsgivende arbeid, realisere seg selv og bygge nettverk, sier Chaudhry til VG.
Hva har det med hijab i politiet å gjøre? Skal ønsket om å beholde et verdinøytralt politi bli møtt med beskyldninger om å være imot et flerkulturelt samfunn, mot integrering, mot muslimer i arbeid, mot at muslimer realiser seg og bygger nettverk? Er man rasist om man ikke vil ha verken hijab, kippa, turban, homoflagget, partipolitiske symboler eller annet til eller på politiuniformen?
En annen muslimsk argumentasjonsvariant kommer fra Abid Raja (V). Han mener at siden tollvesenet og forsvaret har godtatt hijab, så må også politiet gjøre det. Med dette bekrefter han det mange har mistenkt: – Gi oss lillefingeren, og vi tar hele hånden, som faktisk en kvinnelig muslim i HRS har påstått over lang tid. Norge burde heller snu på flisa å forby personlige effekter på alle arbeidsplasser der man bør forvente verdinøytralitet, slik som de overnevnte etater, i helsevesenet, på skolene osv.
Heldigvis er heller ikke alle like tanketomme når det gjelder reglementsendringen som Justisdepartementet har vedtatt. Politiets fellesforbund har sagt blankt nei, og i dagens Ukesluttsending på NRK1 tilkjennegjorde politimester i Tromsø, Truls Fyhn, at heller ikke han støtter hijab eller andre personlige effekter til politiuniformen. Også stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker fra Troms, som sitter i justiskomiteen, uttrykker sin motstand til reglementsendringen:
– Beslutningen er uklok. Vi kan ikke gjøre politiet til en slagmark for religioner, sier Aspaker til VG.
Hun mener det er viktig at politiet rekrutterer ansatte fra ulike miljøer, men tror hijab som virkemiddel er overdrevet fra direktoratets side, hvorpå hun legger til:
– Og hva er det neste? Muslimer har ikke tradisjoner eller symboler som er mer verd å ta vare på enn andre religioner. Har man sett på mulighetene for at dette kan skape presidens?
Også Frp har tatt avstand fra hijab. Nestleder i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen (Frp), synes vedtaket er trist og dårlig.
– Jeg tror befolkningen vil registrere at her er det personer som har behov for å vise sin religiøse overbevisning i den etat som har helt spesielle samfunnsmessig rettigheter – jevnfør at de kan utøve makt mot sivilbefolkningen, sier Ellingsen.
Vi kan vel neppe forvente at den udemokratiske regjeringen vi har i dag ønsker å lytte til folket. De regner jo med at folket en dag vil forstå, men det kan være at vi forstår noe annet enn hva regjeringen vil ha oss til å forstå.