Ytringsfriheten innpakket av statsministeren i koz og klemz
Blasfemisaken var en usedvanlig flau opplevelse for regjeringen. Anders Heger treffer spikeren på hodet når han understreker at det verste med det hele var at regjeringen ikke tok sitt eget forslag alvorlig. De forsøkte å ta livet av ytringsfriheten, men nektet å ta debatten. Midt i dette fikk enhver statsråd viktigere ting å gjøre enn å forklare offentligheten hva de mente, det virket heller som om Snåsamannen og hans eventuelle evner var betydeligere enn det frie ord. Og når statsministeren endelig fant å si noe ord om hva regjeringen mente med å verne religioner for kritikk versus ytringsfriheten, ja så valgte han Facebook.