Trude Ringheim mener at hijab ikke kan defineres og kaller Hege Storhaug for ”arrogant” ettersom Storhaug mener at hijab som andre etablerte symbol, er ilagt visse verdier og/eller ideologier.
Under tittelen ”Kast sløret”, lånt av den franskiranske antropologen og forfatteren Chahdortt Djavann utfordres Ringheim:
Kast sløret!
Trude Ringheim mener det er «arrogant» av meg å «definere» hva hijab symboliserer. Dette fordi «det pågår en komplisert dragkamp om hva hijaben er» (19/2). Vel, det er nok ikke jeg som har hatt makt til å definere hijabens verdier. Fakta er likevel: Hijaben tilhører ingen kultur eller nasjon. Den er grenseløs. Hijaben, i motsetning til skautet, skal dekke hele halsen og nakken i tillegg til alt hår. Den var ukjent i Islamabad og i Paris for få år siden. Nå er den spredd nærmest verden over. Hvorfor?
Ifølge forfatteren Amir Taheri, iransk flyktning i Frankrike, ble hijaben konstruert av sjiaimamen Mussa Sadr i Libanon i 1975. Ayatolloah Khomeini kopierte plagget i 1982 da slør ble påbudt i Iran. Asylsøkere fra iranske mujahedin importert hijaben til Frankrike i 1984 (Washington Post 14/12, 2003). Hijaben er altså skapt av religionspolitiske krefter med mål om et verdenskalifat. Antakelig støtter de færreste i slør i Norge dette målet. Men Ringheim, «Aisha», eller jeg kan ikke redefinere hva hammer og sigd symboliserer.Argument for bruk av hijab varierer. Likevel er dette et fakta: slør på muslimske kvinner har sterk forankring i islam. Sex skal bare skje innen ekteskapets rammer. Kvinnen skal bruke slør for ikke å friste mannen. En motbydelig tankegang, ja, men slik er det.Hva gjelder dragkampen om hva hijab egentlig står for, handler nok dette først og fremst om bevisst og ubevisst villeding fra ulike hold, enten «definisjonene» kommer fra de slørkledde rekkene, vestligkledde muslimske menn, eller fra politisk korrekte forsker. En av de viktigste stemmene i slørdebatten i Europa, er franskiransk og antropolog, Chahdortt Djavann.Hun sier dette om bruk av slør/hijab i vesten: Det er «en form for ekshibisjonisme eller provokasjon: Jeg er et objekt, eller rettere sagt et seksualobjekt, og jeg er stolt over å være det (…). Denne perversiteten er grunnleggende deres egen sak.» Men, fortsetter Djavann, «de sender et signal til yngre jenter, som er med på å tilsløre begrepene ’frihet’, ’identitet’ og ’kultur’.» Djavann sier at tilsløringen uttrykker «fremmedgjøring og et ønske om ikke å engasjere seg i de vestlige samfunnene de bor i.»Det står «skrevet» på kvinnen i slør: «Forbudt å se på, bare til å fantasere om.» Djavann mener sløret er det «mest barbariske, islamske dogmet, fordi hensikten med kravet om tilsløring er å kontrollere kvinnen og legge bånd på hennes kropp» (Bas les voiles!, 2003). Jeg oppfordrer feministen Ringheim til å følge i Djavanns frigjørende fotspor og titulerer neste kommentar: Kast sløret!