Rita Karlsen, HRS
Det var i kveldens Tabloid-debatt på TV2 at justisminister Knut Storberget fikk kjørt seg hva gjelder både Justisdepartementets beslutning og prosessen om å tillate hijab til politiuniformen. Til dette vil jeg først bemerke: Denne debatten handler i realiteten om hijab. Det var under overskriften ”Hijab til politiuniformen” Justisdepartementet sendte ut sin pressemelding 4. februar, hvor de blant annet sa:
Spørsmålet om bruk av religiøst hodeplagg er et prinsipielt spørsmål. Etter å ha mottatt Politidirektoratets vurdering, er det besluttet at Politiets uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen. Endringen vil bli gjennomført i nær kontakt med Politidirektoratet og berørte departementer.
Departementet vil komme tilbake til utformingen av bestemmelsen og rammene for Politidirektoratets praktiske oppfølging.
Det var altså besluttet å endre reglementet, og endringen ville bli gjennomført i nær kontakt med Politidirektoratet (POD).
Men det var bare gjeldende fra og med 4. februar 2009 til 10. februar 2009. På kveldens Tabloid kunne programlederen Trude Teige nemlig avsløre at denne pressemeldingen ikke bare ugyldig, den var til alt overmål fjernet fra Justisdepartementets hjemmeside, og erstattet med en ny, datert i dag. Når Teige ville vite hvorfor den ”gamle” var fjernet, lovet Storberget at den skulle komme tilbake (hvilket den gjorde rekordraskt – faktisk under sending). Dagens pressemelding, med den straks mer nøytrale tittelen ”Politiets uniformsreglement”, har en langt mer ”ydmyk” tone enn den forrige autoritære. Den lyder:
Justisdepartementet har i et brev til Politidirektoratet bedt direktoratet skissere hvordan man tenker seg forslaget til endring av Politiets uniformsreglement skal kunne gjennomføres. Brevet er et svar på direktoratets anbefaling om å tillate plagg for tildekking av hår sammen med politiuniform.
Etter departementets oppfatning er det viktig å ivareta hensynet til en mest mulig nøytral politiuniform, og at en aksept av tildekking av hår gis et beskjedent omfang. Departementet forutsetter at det videre arbeidet med utformingen av forslaget skjer under nødvendig hensyn til medbestemmelsesavtalen i Staten, og at politiets organisasjoner på vanlig måte høres før saken fremmes for departementet. Når politidirektoratets innstilling foreligger, vil man forelegge denne for andre berørte departementer før endelig beslutning fattes.
Man skal ikke være ekstra årvåken for å registrere at departementet nå langt på vei dytter problemet tilbake til POD. Det er POD som har sagt det skal være tillatt, vel POD sier da alltids ”hijab og annet religiøst hodeplagg”, mens dagens pressemelding fra departementet har valgt det håpløse ”tillate plagg for tildekking av hår”. Det er altså ikke hijabens, kippaens eller turbanens budskap som er det viktige, men at disse ”dekker hår”. (Hijaben dekker for øvrig mer enn hår, den dekker også nakke og skuldre, er det ut med den da?). Videre heter det i pressemeldingen at departementet mener det er ”viktig å ivareta hensynet til en mest mulig nøytral politiuniform”, mens det i PODs anbefaling, som departementet altså først besluttet å endre uniformsreglementet på, er konklusjonen at ”hensynet til å rekruttere bredt og sikre at politiet representerer alle samfunnslag uavhengig av livssyn og etnisitet, må komme foran et strengt krav til en nøytral politiuniform.” (min utheving). Allerede nå begynner altså ”grensetvistene”. Det er også interessant at både i den nye pressemeldingen og i brevet fra departementet til POD, så fremheves at alle sentrale aktører skal lyttes til. Det var nye toner det, og man kan bli fristet til å hovere.
Men saken er for viktig til å hoveres over. Storberget ville ikke innrømme i dagens Tabloid at han har snudd i denne saken, men ”gammel” og ”ny” pressemelding sier jo sitt. Likevel er det viktigste at Storberget innrømmet at det hadde gått for raskt i svingene, og han konkluderte med at beslutningen ikke er tatt. Det kan kalles vinglete, men viktigere er det at regjeringen tør å innrømme feil i prosessen, og tar den slik vi forventer den skal være i et demokrati. De har lyttet til reaksjonene, og det står det respekt av.
Og som Storberget sa ”Vi skal vite hva vi diskuterer, før vi bestemmer oss.”
Det er vel sagt, selv om vi nok burde forvente at det er slike politikere vi har. Da gjenstår det å se hvordan de konkluderer, og hvem de lytter til. Så langt er saken en seier for oss som er imot hijab i politiet, men viktigst av alt er det prinsipielle i saken. Det er faktisk som man kan håpe på at dette også kan være en øyeåpner for hijabens inntog i både forsvaret, tollvesenet, helsesektoren og skolen. Religiøse symboler har et budskap, og slike symboler bør ikke prege steder der vi både bør kunne forvente og forlange verdinøytralitet. Uten å stemples som ett eller annet ufordelaktig. For det handler ikke om muslimer, shikers, kristnes, jøders eller andres religiøse mennesker religiøsitet – det handler om presentasjonen og uttrykket i det offentlige rom, og eventuelle krav om særbehandling på bekostning av fellesskapet.
Så langt får vi bare takke regjeringen for å ha tatt til vettet, og håpe det det forblir der en stund.