Meny

Religiøse og politiske symboler

Unntatt offentligheten

Vedtaket om å endre uniformsreglementet for politiet for å åpne for religiøse symboler foregikk på bakrommet. Saksbehandlingen i Justisdepartementet (JD) ble unntatt offentligheten. Det samme ble Politidirektoratets (PODs) anbefaling til JD. Men JD og POD benytter ulike begrunnelser for å holde saksbehandlingen unna offentligheten – men begge begrunnelsene er for meg like uforståelige.

Rita Karlsen

Rita Karlsen

Publisert:

Rita Karlsen, HRS

Den 28. januar kommenterte jeg at JD arbeidet med beslutningen om de skulle tillate religiøse effekter til politiuniformen eller ikke. I en artikkel i Aftenbladet 23. januar kom det nemlig frem at JD hadde innhentet PODs syn, men ville ikke offentliggjøre innstillingen.

JDs ekspedisjonssjef Karen Alette Melander skal da i en e-post til Aftenbladet ha argumentert med at bruk av hijab til politiuniformen er et prinsipielt spørsmål, og derfor unntatt offentlighet.

– Politiets uniformsreglement, fastsatt ved Kgl. resolusjon 5. august 1995, fastsetter blant annet hvilke hodeplagg som kan benyttes som en del av politiuniformen, samt at sivile plagg og effekter ikke skal nyttes synlig sammen med uniformseffekter med mindre dette er særskilt godkjent, skriver hun.- Religiøse hodeplagg er i dag ikke omhandlet i uniformsreglementet eller særskilt godkjent, og det er derfor ikke adgang til bruk av slikt hodeplagg som en del av politiuniformen, fortsetter Melander.

– Det tilligger Politidirektøren etter delegasjon fra departementet å gjøre endringer i reglementet, med mindre saken er av prinsipiell betydning.- Spørsmålet om bruk av hijab i politiet er et prinsipielt spørsmål. Justisdepartementet har innhentet Politidirektoratets syn som grunnlag for departementets avgjørelse. Politidirektoratets uttalelse i saken er unntatt offentlighet etter OL § 15, første ledd. Saken er til behandling i Justisdepartementet, avslutter Melander.

I Melanders e-post kommer det klart frem at hijab eller andre sivile plagg eller effekter ikke skal kunne benyttes (synlig) til politiuniformen, med mindre det ikke er godkjent i politiets uniformsreglement. Så velger altså JD å behandle et slik prinsipielt spørsmål ved å unndra saksbehandlingen offentligheten. Melander henviser til offentlighetslovens § 15, første ledd, som lyder:

Når det er nødvendig for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar, kan organet gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har innhenta frå eit underordna organ til bruk i den interne saksførebuinga si. Det same gjeld dokument som eit departement har innhenta frå eit anna departement til bruk i den interne saksførebuinga si.

Hva i denne saken som skal betraktes som ”nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser”, forstår jeg ikke. Skulle en offentlig debatt, altså argumenter for og imot hijab og andre religiøse, eventuelt politiske, effekter, forhindre en forsvarlig behandling i JD? Man skulle vel tro det motsatte, hvis ikke JD mener at kunnskap om tiltak man er i ferd med å iverksette bare forstyrrer og forvirrer.

Den 4. februar kommer imidlertid ”glad-meldingen” fra regjeringen, under tittelen ”Hijab til politiuniformen” (var det noen som sa at dette ikke bare handlet om hijab?). Her heter det blant annet:

Spørsmålet om bruk av religiøst hodeplagg er et prinsipielt spørsmål. Etter å ha mottatt Politidirektoratets vurdering, er det besluttet at Politiets uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen. Endringen vil bli gjennomført i nær kontakt med Politidirektoratet og berørte departementer.

Departementet vil komme tilbake til utformingen av bestemmelsen og rammene for Politidirektoratets praktiske oppfølging.

Skal dette tolkes som om POD alene har fått bestemme dette, eller sender JD POD foran seg, slik at eventuell kritikk kan rettes til POD, eller er det rett og slett slike at politidirektør Ingelin Killengreen opptrer som en nyttig idiot for regjeringen? Sistnevnte kan en da faktisk mistenke, all den tid den samme regjeringen også er villig til å endre reglementet for politidirektørens ansettelse nettopp for å beholde den samme Killengreen hvor åremålsstillingen er gått ut.

Vel så interessant er det at JD nå har funnet det riktig å offentliggjøre PODs anbefaling. Det mest interessante med den mener jeg er:

1) Det fremkommer at JDs ekspedisjonssjef Melander og politidirektør Killengreen har snakket sammen på telefon. Hvorfor det? Er det som et ledd i å sikre ”en forsvarlig intern avgjørelsesprosess”?

2) POD har unntatt sin anbefaling fra offentligheten (kanskje det var et råd gitt over telefon?). POD har derimot unndratt dokumentet offentligheten ved å henvise til offentlighetsloven § 5, som lyder:

§ 5. Utsett innsyn

Organet kan fastsetje at det i ei bestemt sak først skal vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga enn det som følgjer av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser.

( … )

Dersom vesentlege private eller offentlege omsyn tilseier det, kan innsyn i eit dokument utsetjast til det har komme fram til den det vedkjem, eller hendinga der det skal offentleggjerast, har funne stad.

For meg er dette høyst uklart: Kunne PODs anbefaling ”gi et direkte misvisende bilde av saken”? Kunne innsyn slik sett ført til skade av ”klare samfunnsmessige eller private interesser”? Eller var det noen ”vesentlige private eller offentlige hensyn” som tilsa utsetting av offentliggjøring? Kan POD og JD gi en utredning om dette? 3) POD dytter Likestillings- og diskrimineringsombudet foran seg i sin beslutning, da de har mottatt brev fra ombudet som ber POD ”å legge stor vekt på det norske diskrimineringsvernet for enkeltpersoners religion, herunder det religiøse uttrykket når direktoratet skal ta stilling til om det skal være tillatt å bære religiøse hodeplagg sammen med politiuniformen”. Ombudet må gjerne mene dette og hint, for eksempel la jo det samme ombudet frem en rapport med brask og bram for et fullsatt journalistskorps der konklusjonen var at ambulansesjåfør Schjenken var rasist, og det uten å ha noen gang ha snakket med Schjenken. Spørsmålet er vel i hvilken grad ombudet er i stand til å utføre en nøytral jobb. Hun har også markert seg for homofiles ”rettigheter”, ved å hevde at det er viktig at stillingsannonser spesifikt nevner ønsket om homofile og lesbiske. Hvordan dette skal etterprøves har hun aldri sagt noe om. Kanskje hun nå ser muligheten for å slå to fluer i en smekk: Når hijaben er på plass i politiet, er det vel ingenting som kan hindre homoflagget en plass på politiuniformen?

Å endre politiets uniformsreglement for å tillate religiøse effekter er fullstendig prinsippløst, i tillegg er det et gedigent feilskjær som regjeringen snart må se betydningen av – og trekke tilbake. Det er jo for så vidt kjent praksis for dem.

Her kan du lese PODs anbefaling