Hege Storhaug, HRS
”På 1920- og 30-tallet var det antisemittiske strømninger i Norge. Jødene ble ikke lenger bare sett på som fremmede, men også som en konspirasjon, en internasjonal sammensvergelse. Hvis vi sammenlikner det antisemittiske klimaet i Norge før krigen med dagens antimuslimske klima, er det dessverre grunn til å frykte at vi allerede er forbi mellomkrigsnivået.”
Dette er å lese 27.februar i en lederkommentar i Klassekampen signert Bjørgulv Braanen.
Braanen frykter altså med dette at vi er på vei mot folkemord, en repetisjon av Hitlers Holocaust. ”Klimaet” legger til rette for regelrett forfølgelse av Norges rundt 150 000 muslimer. Antydningen er hinsides all fornuft, den er en grov og infam manipulasjon. Den bryter all anstendighet i det offentlige ordskiftet. Men de mer enn antydende ordene er ikke overraskende. Braanen posisjonerer seg. Han synes ikke å ha lært en døyt av sin marxistiskleninistiske bakgrunn, men stiller seg velvillig skulder til skulder med den nye oppseilende totalitarismen; islamismen. Det er for så vidt greit, i den forstand at da vet man i det minste hvor man har ham.
Mellomkrigstiden og jødene handlet om rasehygieniske tanker, at slette arveegenskaper burde elimineres. Man fant slike tanker i nesten samtlige norske politiske parti. Tiden var preget av å stoppe all jødisk innvandring, noe eksempelvis Aftenposten forfektet helt frem til krigsutbruddet. Da er spørsmålene disse: Har rasehygieniske teorier innpass hos ett eneste parti på Stortinget? Har ideen om nullinnvandring av muslimer grobunn i ett eneste parti på Stortinget? Svarene er nei på begge spørsmålene. Hvorfor ser Braanen seg tjent med å skape et slikt vrengebilde? Er det ikke en nær sagt fanesak for ethvert parti på Stortinget å integrere muslimer inn i frihetsverdier som fullverdige samfunnsborgere? Hvor mange statlige milliarder kroner brukes årlig på å løfte muslimer inn i demokratiet?
Aslak Nore, Braanens tidligere journalist, har tydeligvis ikke bare fysisk marsjert ut av Klassekampen, han har også tatt et mentalt kvantesprang fra tiden i de rødes leir. I gårsdagens VG går han rett i strupen på nettopp Braanen og hans like, som Per-Kristian Foss, som også parallellførte Siv Jensens islamismeutspill med mellomkrigstidens jødeforfølgelse. Nore klistrer en nådeløs etikette på Braanen; ekstremist.
”Med Per-Kristian Foss sine uttalelser var bunnen nådd. Påstander som har vært forbeholdt historieløse ekstremister som Bjørgulv Braanen, Usman Rana og lederskapet i Islamsk Råd – der islamdebatten sammenlignes med mellomkrigstidens antisemittisme – er blitt en del av vokabularet til en ledende norsk politiker.Her er det på plass med en liten historietime. Nürnberg-lovene av 1935 inkluderte inndragelse av tysk statsborgerskap for jøder, samtidig som ekteskap mellom jøder og ikke-jøder ble forbudt. Jødene fikk også forbud mot å vise frem det tyske flagget. Det naziregimet i Tyskland nektet sin jødiske befolkning – fleretnisk ekteskap, statsborgerskap, nasjonalpatriotisme – er uttalte mål for europeiske politikere.
På et statlig nivå vil det være langt lettere å hevde at dersom muslimer diskrimineres, er det positiv diskriminering. Halakjøtt i kantiner, bønnerom og kjønnsdelte svømmetimer er eksempler på mindre tilpasninger.”
Takk for forløsende ord, Nore.
En oppfordring til Braanen: Har du tenkt på konsekvensene av din ”omsorg” for muslimer i debatten om totalitær ideologi? Ser du at dess sterkere dette vrengebildet eventuelt fester seg, dess mer legitimitet gis det til voldelige krefter på nettopp den brune siden?