Mange av dem det dreier seg om er i foreldrenes opprinnelsesland, enten alene, sammen med søsken eventuelt også mor. Slike lange opphold i utlandet skaper en rekke problemer, både knyttet til mangelfull grunnskoleopplæring, at de mister det norske språket, eventuelt ikke tilegner seg det, at de ikke får den omsorg de har krav på, og er generelt integreringshemmende. Ett annet problem, er at hvis barnet/ungdommen og eventuelt mor som holdes i årevis i utlandet, ikke er norsk statsborger, så mister de oppholdstillatelsen i Norge.
En slik sak rapporteres det om i dag i Danmark. 21-årige somaliskfødte Suleebo lever under jorden som en ikke-eksisterende person i Danmark. Hennes historie er en av de mange som finnes i Europa i dag. Samtidig kan det stilles spørsmål ved sannferdigheten av denne og lignende historier.
Jp.dk forteller at etter Suleebo hadde vært involvert i en rekke slagsmål og hatt omfattende fravær i skolen, valgte Suleebos foreldre å lokke deres den gang 15-årige datter fra Danmark til en flyktningleir i Kenya. Her levde hun mot sin vilje i fire år. Verken foreldrene eller Suleebo visste at hun i løpet av denne perioden mistet sin oppholdstillatelse i Danmark, siden Suleebo er somalisk statsborger.Suleebo reiste derimot for egne penger til Danmark på et falskt pass, men fikk i januar i år beskjed om at hun ikke kan få sin oppholdstillatelse tilbake, og hun må forlate landet. Jp skrivere videre at begrunnelsen er at hun har oppholdt seg så lenge i utlandet at oppholdstillatelsen har utløpt, at hun først etter to år henvendte seg for å få en ny oppholdstillatelse, og at hun sammen med sin mor og søsken uten problemer kan leve som familie i Kenya.
Videre heter det at det bare er en hake ved det hele, nemlig at Danmark ikke har noen hjemreiseavtale med Somalia. Slik sett kan hun ikke returneres. Hun er således blitt en ikke-eksisterende person i Danmark: hun kan ikke registrere seg på arbeidsmarkedet, ikke få kontanthjelp, hun kan ikke ta utdannelse, og hun er ikke omfattet av den offentlige sykeforsikring.
Historien forteller videre at hun nå bor illegalt sammen med sin mor, som er ulykkelig over hendelsesforløpet:
»Jeg fortryder, at vi sendte hende af sted, men vi vidste ikke, hvad vi skulle gøre, og vi vidste ikke, at hun kunne miste sin opholdstilladelse,« siger hun på besværligt dansk.
Men det er flere haker ved denne historien. For det første; Det er å anta at Suleebo og hennes familie i utgangspunktet har fått opphold i Danmark som flyktninger. Når så foreldrene dumper Suleebo i utlandet – dertil i en flyktningleir i Kenya – får dette altså ingen konsekvenser for den resterende familien i Danmark. Sannheten er kanskje at ingen noen gang oppdaget at Suleebo var forsvunnet fra Danmark, men foreldrene har antakelig hevet barnetrygd for henne? Historien forteller at Suleebo returnerte til Danmark ”for egne penger”, men på falskt pass. Det kan stilles spørsmål ved hvordan Suleebo, i en flyktningleir i Kenya, klarte å reise så mye penger som en billett til Danmark koster – og hvor fikk hun det falske passet fra? Etter hva vi har erfart hva gjelder kjøp og salg av falske pass, er dette en betydelig business. Salg av pass til Norge i Somalia og Kenya ligger oss bekjent på en pris av 10.000 – 20.000 dollar, og det er vel ingen grunn til å tro at danske pass, eller andre europeiske pass, går særlig billigere.
Det kan dermed være at historien har det hendelsesforløpet som skisseres, men med andre beveggrunner. Foreldrene dumper Suleebo i Kenya, men kanskje ikke i en flyktningleir? Kanskje det er slik at både Suleebo og familien faktisk kommer fra Kenya, men det gir som kjent ikke like lett opphold i Europa som å komme fra Somalia, og de kan slik sett ha løyet seg til opphold i Danmark. Når så foreldrene dumper Suleebo i Kenya kan det skyldes at hun var ”på kjøret” i Danmark, eller kanskje det skyldes at hun begynte å bli for vestlig? Uansett; Suleebo er altså kommet tilbake til Danmark, hvilket godt kan være med hennes familie i Danmark sin velsignelse. Trolig er både billettpengene og det falske passet nettopp kommet fra Danmark.
Så kan en spørre seg; hvorfor får Suleebo komme tilbake? Etter historien er hun 19 år når hun tar seg inn til Danmark igjen, men nå på (annet) falskt grunnlag. Det tar igjen to år før hun kontakter myndighetene for å få fornyet sin oppholdstillatelse, og hun bor sammen med sin mor. Lignende historier HRS kjenner til handler om at foreldrene tar ”barnet” tilbake når det er voksent nok, og da i betydningen å benyttes som visum til Europa for eksisterende ektefelle. Historien sier ingenting om Suleebo er gift. Eventuelt at hun kom sammen med andre på falske pass, rett og slett som et reisefølge. Suleebos falske pass var kanskje bare til ”låns”, da i den betydningen at det faktisk tilhørte en annen somalisk kvinne i Danmark. Suleebo kunne dermed ikke benytte det som en ”ny” identitet i Danmark. Det kan også være at Suleebo har fått beskjed av familien i Danmark at hun skal få lov å komme tilbake, men hun må holde seg til en fabrikkert historie, og at denne kanskje holder for å få fornyet oppholdstillatelse. (Mor er jo så ”lei” seg).
Å stille disse kritiske spørsmålene til Suleebos historie, fornekter ikke den tragedien at mange barn/unge holdes i foreldrenes opprinnelsesland i årevis, og at dette ofte er en tragedie både for den unge selv og det samfunnet de som voksen skal ta del i. Samtidig lyder Suleebos historie så underlig at dansk politi burde iverksette en nærmere etterforskning. Ikke minst for å statuere eksempler hva gjelder dumping av barn, uten at det får konsekvenser for familien. For det tragiske er at selv om noen misbruker slike historier til å få det til å høres ut som en stakkars rådvill familie som ikke skjønte bedre, er det tross alt barna som er de som lider og blir misbrukt.
At familien til Suleebo dumpet henne i utlandet, i flyktningleir eller ikke, burde få konsekvenser for familien i Danmark. Suleebo kunne som 15-åring neppe forhindre sin egen dumping, men det burde familien i dag stilles til ansvar for. Er de ikke allerede blitt danske statsborgere bør de heller aldri få dette statsborgerskapet, og Suleebo bør innvilges ny oppholdstillatelse, gjerne på bekostning av foreldrenes. Det bør slik sett etterprøves om de opprinnelig er fra Kenya, og derfor i utgangspunktet har fått opphold på falskt grunnlag. Hvis foreldrene ikke kan utvises fra Danmark, bør de straffeforfølges for dumpingen, og de bør avkreves en betydelig erstatning for å ha dumpet datteren. Det er antakelig slik lut som må til, hvis denne praksisen skal stoppes.