Rita Karlsen, HRS
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder i dag at andelen innvandrere ansatt i privat sektor utgjør 10 prosent, mens tilsvarende andel for staten er 7,4 prosent.
Hovedkonklusjonen til SSB er at den lavere andelen innvandrere i staten skyldes at innvandrergruppen har et utdanningsnivå og en faglig spesialisering som ikke først og fremst er tilpasset kravene til yrker i staten. Samtidig har arbeidsinnvandringen de siste årene fra nye EU-land, har forsterket skjevheten mellom offentlig og privat sektor.
Nesten 70 prosent av yrkene i statlig sektor er klassifisert som akademiske yrker eller høyskoleyrker mot bare 25 prosent i det private. I kommunal og fylkeskommunal sektor krever ca. 45 prosent av yrkene akademiske eller høyskoleyrker. En vurdering av andelen innvandrere i staten i forhold til privat sektor må slik sett ta hensyn til i hvilken grad innvandrere avviker fra befolkningen totalt med hensyn til utdanning. Men for hele 45 prosent av innvandrerne mangler SSB opplysninger om eventuell utdanning.
Av de 55 prosent av innvandrerne som SSB har opplysninger om utdanning, så skiller disse seg ikke nevneverdig fra befolkningen for øvrig når det gjelder andelen med universitets- eller høyskoleutdanning. Forskjellen er mer markant når det ses på hvor stor andel som har ingen eller kun obligatorisk utdanning. 40 prosent av innvandrerne har ingen eller kun obligatorisk utdanning. Den tilsvarende andelen i befolkningen for øvrig er 27,5 prosent. For ”mellomutdanning” hadde litt over 30 prosent av innvandrerne slik utdanning, mens tilsvarende andel for befolkningen ellers var i overkant av 42 prosent.
Samtidig viser SSBs undersøkelse at selv om innvandrere med høyere utdanning har omtrent samme andel ansatt i staten som blant befolkningen ellers (på samme utdanningsnivå), fremkommer det forskjeller avhengig av om utdanningen er tatt i Norge eller ikke. Andelen innvandrere som har tatt utdanningen i Norge, er 61 prosent for de som arbeider i staten mot 43 prosent for de som arbeider i privat sektor. SSB mener at dette indikerer at staten som arbeidsgiver legger større vekt enn privat sektor på at innholdet i den høyere utdanningen er relatert til norsk virkelighet. Dette gjelder særlig juridiske og samfunnsvitenskapelige fag. Videre mener SSB at det er sannsynlig at de som har tatt utdanningen i Norge, vil være bedre i norsk enn de som har tatt utdanningen i utlandet, og gode norskkunnskaper vektlegges i mange statlige stillinger.
For de 45 prosentene som SSB mangler opplysninger om utdanning for, har alle tatt eventuell utdanning i utlandet. Samtidig har 66 prosent av den bodd i Norge under fem år. SSB tolker det dit hen at disse ikke har gode nok norskkunnskaper til å få jobb i staten, samt at en del av de akademiske utdanningene ikke er tilpasset norske forhold. I tillegg har den store arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene vært rettet mot faglærte yrker innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og industri. SSB antar at denne gruppens utdanning befinner seg innenfor de relevante fagområdene, og at disse i gjennomsnitt har en lavere utdanning enn befolkningen for øvrig. Også denne gruppen har relativt kort botid i Norge.
I sum regnes dette som hovedårsaken til at innvandrergruppen sett under ett er svakere representert i staten enn i privat sektor og i arbeidslivet generelt. Men relatert til innvandrerne som er i jobb og som har en botid i Norge på over fire år, utgjør de 6,2 prosent av arbeidstakerne totalt i Norge. Dette gir at staten med sine 6 prosent innvandrere (med denne botiden) er representativ i forhold til denne gruppen.
Les SSB-rapporten Innvandrere ansatt i staten