I minervas intervju kommer det frem at Flemming Rose nå også skriver bok om hvilke lærdommer Muhammedkarikatur-bråket skapte.
Hva handler denne boken om, og hvorfor skriver du den?
– Muhammed-krisen kan ses fra utrolig mange sider og perspektiver, etter hvem man er, hvilken posisjon man er i, og ikke minst hvor man befinner seg geografisk. Jeg har i denne saken ofte blitt tillagt motiver jeg ikke har, og boken er et forsøk på å sette saken inn i et perspektiv som er viktig for meg, nemlig europeisk idéhistorie. Muhammed-krisen er egentlig ingen ny konflikt, bare den siste manifestasjonen av en gammel og gjentagende konflikt knyttet til fremveksten av religiøs toleranse i Europa. Voltaire ville ”til sin død” forsvare andres rett til å mene og si ting han var sterkt uenig i. Nå er dette snudd på hodet. Toleranse fremstilles som frihet fra kritikk.
På frokostmøtet snakket Rose om det han kalte krenkelsesfundamentalister som vil vernes mot krenkelser. Men det finnes ingen rett til ikke å bli krenket. Menneskerettighetene gjelder mennesker – individer, men nå vil mange beskytte grupper, kulturer og ideer. Alt Vesten har oppnådd er basert på det motsatte – at alle ideer skal utfordres, sa Rose. Inspirert av Franz Fanon har det dessuten sneket seg inn et postulat om at minoriteter alltid har rett, og at minoriteter bare kan kritiseres innenfra, av dem som tilhører gruppen, ikke utenfra. (mine uthevinger)
Jan Arild Snoen, Minerva, om islamisme