Shakil Rehman er oppgitt over det han mener er Abid Rajas hersketeknikker og fornærmelser, og hvordan Raja ”torpederer den muslimske sekulære, og norske intellektuelle selvtilliten, ved å presentere seg og minoriteter som ofre”. Reaksjonen til Rehman kommer etter kronikk ”Intoleranse i alle leire” av Raja i Aftenposten. Rehman publiserte et tilsvar til Raja i samme avis, og har sjenerøst tillatt rights.no å publisere det opprinnelige tilsvaret før han måtte redigere det ned.
Den intellektuelle selvtilliten (kortversjonen er tilgjengelig hos Aftenposten.no)
Etter å ha lest Abid Rajas kronikk” Intoleranse i alle leire” (Aftenposten 19.ras), sitter jeg igjen ganske sjokkert og skuffet. Hvor lenge skal denne infantile personen få lov til å sabotere integreringsdebatten ved å kalle nordmenn for rasister?
Jeg holdt tale under Aftenpostens debattmøte på Litteraturhuset, og etter å ha presentert et konkret eksempel på diskrimineringstilfelle i Islam spurte jeg kritiske spørsmål til den muslimske representanten. Hun svarte ikke tilfredsstillende på mine spørsmål men ga det politisk korrekte svaret at vi må lytte til hverandre og at religionskritikk er velkommen. Det at jeg fikk massiv applaus tolket Abid Raja som rasisme fra de om lag fem hundre tilhørere. Abid Raja skriver: ”plutselig var det noe fanatisk over salen. Men samtidig, uten å ha sagt et ord, klarte forsamlingen å avdekke sine tilslørte holdninger. Og det er nettopp disse holdningene minoritetsungdom med refleksjonsevne ser; mennesker rundt en som ikke bare misforstår dem og ikke liker dem, men som også helst ønsker dem bort!”
Dette er en simpel hersketeknikk og samtidig en kolossal fornærmelse mot den norske majoriteten. Jeg spør igjen: Hvor lenge skal denne personen få lov til å hindre en viktig og nødvendig moderniseringsprosess? Hvor lenge skal han torpedere den muslimske sekulære, og norske intellektuelle selvtilliten i å engasjere seg i integreringsdebatten, ved å presentere seg og minoriteter som ofre? Dette skader muslimene selv. Han skriver videre: ”Det er skyttergravene som altfor lenge har fått prege det offentlige ordskifte om minoriteter. Skyttergraver er ingen god arena for debatt, refleksjon og endringer.” Herlighet! Den dypeste skyttergraven har han gravd selv og stikker hodet opp derfra hver gang det er kritikk og opplysningsforsøk mot islam. Han har vært en nyttig idiot for Frp i ti år sammen med blant annet Usman Rana. Jeg synes det har vært pinlig stille fra filosofene, religionskritikerne og andre intellektuelle.
Men endelig våknet Ap ved Karita Bekkemellem og Martin Kolberg og omsider kom Støre og Stoltenberg på banen. Ap har i årtier vært opptatt av det materielle hos muslimske innvandrere. De har forsøkt å skape gode muligheter for jobb, bolig og utdannelse. Men når det gjelder det rigide islamske tankesettet har de overlatt arena til konservative muslimer og til Frp. Begge disse miljøene har gitt næring til hverandre og bygget seg større. Når Ap ved Martin Kolberg kommer på banen 10 år for seint tar Frp æren og Raja på sin sedvanlige vis, igjen for å hindre islamkritikk, anklager Ap for å stigmatisere minoriteter. Ap som alltid har snakket varmt om innvandrere og alltid forsøkt å legge forholdene til rette for innvandrere. De har kun diskriminert innvandrere med muslimsk bakgrunn på ett felt: De har ikke sett på dem som likeverdige når det gjelder deres rett til å slippe religiøse påbud som diskriminerer dem og innskrumper deres livskvalitet.
Man må bare le når han skriver videre: ”Jeg tar fullstendig avstand fra radikal islamisme.” Hallo! Dette sier han etter å ha refset Kolberg hele uka for å ha sagt omtrent det samme. Denne mannen har gått totalt i surr. Før var han en åpen konservativ, nå har han gått inn i skapet og tror at han klarer å skjule sine holdninger der. Men integreringsdebatten er for viktig til at denne opportunisten skal få lov til å styre den. Han skaper større polarisering ved å gi muslimene sitt arrogante ansikt.
Jeg gremmes over at Venstre kan være så desperate at de bruker Raja som stemmesanker. De får nok en del stemmer fra innvandrermiljøer, men de har samtidig gått på akkord med sin egen samvittighet.