Hege Storhaug, HRS
Myten om ”Jern-Erna” som innvandringsstatsråd i Bondevik II-regjeringen har ikke bare festet seg i det norske samfunnet, i betydning norsk media, den prøves dog å bli gjenopplivet. For når det er snakk om innvandring og integrering, da er det bare å slutte å tenke og la følelsene styre.
Som Irene Halvorsen, journalist i Dagsavisen, sier i dagens avis, under tittelen ”Savner Jern-Erna” :
Klimaet blir kaldere selv om det er vår. Partiene forbereder valgkamp og flere gjør det ved å ta et oppgjør med sin egen innvandringspolitikk. Det er ikke et vakkert syn.
Utgangspunktet for Halvorsens kommentar er Østfold Høyre sitt utspill. Det særdels uvakre med Høyres ”oppgjør egen innvandringspolitikk” er at Halvorsen har latt uttrykket ”internering” overskygge enhver selvstendig tanke:
Å uttrykke «internering» på samme utpust som «respekt for enkeltmennesket» vitner om at fylkeslederens ryggmargsrefleks knyttet til individets rettigheter er paralysert. Høyre vil selvfølgelig ikke gå inn for interneringsleirer for flyktninger. At forslaget frontes av en tidligere sosialminister, Ingjerd Schou, sier likevel mye om klimaskiftet i norsk politikk. Og om hvordan valgkampen kan bli.
Hvem som egentlig er ”paralysert” gjenstår å se. I alle fall hopper den samme Halvorsen bukk over alle de andre forslagene Østfold Høyre kom med, og det til tross for at hun avslutter sin kommentar med følgende:
Det betyr ikke at andre partier ikke skal forberede seg på innvandringsdebatt. Det må de. Integreringen går for smått i Norge. Mange innvandrere sliter med å få jobb og mangler arenaer for å lære språk og kulturelle koder. Først i senere år slår skoler alarm når pulter står tomme ved skolestart. Ungdom med ikke-vestlige foreldre krever at vi som storsamfunn beskytter dem like godt som etnisk helnorske barn. Østfold Høyres svar på utfordringene virker likevel ørlite grann bornert (av fr. borné): Begrenset, trangsynt, sneversynt.
Man fristes til å minne Dagsavisens Halvorsen på hvorfor det er blitt slik at det først er i de seneste år at skoler slår alarm når pultene står tomme? Halvorsen kan ta seg et tilbakeblikk og se hvilken kritikk som ble rettet mot HRS da vi løftet frem denne problematikken. Den er nemlig ikke langt unna den kritikken som Halvorsen fremsetter mot Østfold Høyre. Men HRS fikk uansett gjennom at skolene skulle melde fra om slike ”frafall”, selv om vi på nytt har advart mot at systemet ikke fungerer. Vi klappes ikke på skulderen for det, jamfør for eksempel at Dagsavisen ikke har fulgt opp problematikken med ett ord. Ja, kanskje er Østfold Høyres forslag bornert, men ikke mer enn at de også har foreslått at Norge må gjøre mer for disse barna. De har foreslått et nasjonalt elevregister på individnivå og de har foreslått forhåndsgodkjenning av skoler i utlandet. Burde ikke Halvorsen, kanskje til ”Jern-Ernas” fortvilelse, løftet opp og frem dette?
Journalist Halvorsen nevner heller ikke Østfold Høyres 5-årsregel med ett ord. Den innebærer at alle som bor i Norge må arbeide eller studere i fem år etter grunnskolen før ny ektefelle kan hentes hit. Er det like bornert, for å holde oss til den franske vrien? Regelen ble også lansert av Ap internt i regjeringen i 2007, og fikk da støtte av Sp, men ”humane” SV torpederte forslaget. Det til tross for at den ville gitt mange unge med ikke-vestlig bakgrunn et pusterom på vei mot voksenlivet.
Som SV, avviser også ”Jern-Erna” 5-årsregel (NRK 28.april). Erna Solberg synes å kjøre på autopilot, slik hun opptrådte som statsråd. Som en fremtredende byråkrat den gang sa til meg underhånden: ”Solberg er ikke interessert i å røre innvandringspolitikken.”
Hvordan kan det da ha seg at Solberg i media ble karakterisert som ”Jern-Erna”, noe også Dagbladets Marie Simonsen repeterte i NRK Dagsnytt 18, 28.april? Antakelig fordi verken media, politikere eller andre sentrale i debatten, har klart å skille mellom innvandring av familie, arbeidsinnvandring, asylsøkere og flyktninger. Erna brukte jernet på flyktninger (og til dels asylsøkere). Hun sørget ikke minst for å kutte kraftig i den lille kvoten FN-flyktninger – de virkelig trengende – og slik ydmyket hun statsminister Bondevik. Hvorfor kutt? Fordi Solberg trodde at denne gruppen var særlig kostbar for staten, hvilket forskning fra Frischsenteret ved Universitetet i Oslo tilbakeviser: Innvandringen av nye ektefeller fra ikke-vestlige land er den mest kostnadskrevende formen for innvandring.
Under Solberg som statsråd hadde vi en høy innvandring gjennom henting av familie og nye ektefeller, fra 12.000 – 15.000 årlig. Solbergs Høyre står med andre ord så godt som skulder ved skulder med SV på det klassiske innvandringsfeltet og svikter ikke minst de unge durabelig. Når media (og Høyre sentralt?) nå prøver å gjenreise myten om ”Jern-Erna”, får vi i det minste håpe at velgerne ikke lar seg lure ved valgurnene i september. Hvis det dog ikke skjer et etterlengtet opprør fra grasrota på Høyres forestående landsmøte i kjølvannet av Østfolds innspill.
For det er nok heller som politisk redaktør, Arne Torvik, i Varden skriver i dag, under tittelen ”Vi må TØRRE å si det…”:
Innvandringsdebatten er en av våre største unnlatelsessynder. Vi er så opptatt av å være anstendige at det store flertallet har overlatt diskusjonen om innvandringens skyggesider til motstanderne av asyl-, flyktning- og innvandringspolitikken.
Innvandringspolitikken har også i all sin naivitet tatt for lett på integreringen. Alvorlige bekymringsmeldinger er blitt avfeid med fremmedfrykt. Mange har latt seg skremme til taushet, men vi glemmer lett at holdninger ikke lar seg kneble.
( … )
Ærlig talt skulle jeg ha tatt bladet fra munnen for lenge siden. Min og andre humanisters taushet om innvandringens bekymringsfulle sider har forskjøvet for mye av meningsdannelsen til fuktige nachspiel.
Mye er bra. Mye MÅ bli bedre. Tale er sølv, taushet er tull – også i innvandringspolitikken.