Hege Storhaug, HRS
Hvem er Islamic Cultural Centre (ICC)? ICC er direkte knyttet til den religionspolitiske bevegelsen og partiet Jamaat-i-islami i Pakistan. Bevegelsen og partiets grunnlegger Abu Ala Maududi, er den fremste islamistiske ideologen i Pakistan historie, og altså ICCs fremste ideolog. Sammen med ekstremisten Said Qutb, var Maududi også ledende ideolog for verdens sunni-islamister i det forrige århundret, som blant annet terrorbevegelser som al-Qaida er inspirert av.
Hva Maududi konkret stod for, er lett å identifisere, da han produserte en mengde religionspolitisk litteratur. Boken ”Purdah and the Status of Women in Islam” (1939), anses som ”et mesterverk” hva gjelder å degradere kvinners status. I ”Purdah” kan man således i detalj lese om hvorfor en kvinnes øyne er en ”erogen sone” som kan lede til hor, og parfyme likeså. Det samme gjelder hennes stemme, som er ”djevelens agent”, og lyden av hennes skohæler.
Det var altså ikke tilfeldig at Dronning Sonjas hånd ble avvist, som formidlet av Aftenposten, da segregering av kjønnene og undertrykking av kvinner er nerven i Maududi og ICCs ideologi.
”Islam er en altomfattende ideologi”, er Maududis slagord. Altså er samfunnet først islamisert når alle livsytringer og alle sosiale og politiske institusjoner styres av islamske prinsipper. Drømmen er det verdensomspennende kalifatet. Det katastrofale gjennomslaget fikk Maududi under diktatoren Zia ul-Haq. Pakistan innførte hadood-lover som eksempelvis foreskriver amputasjon ved tyveri og pisking og steining ved hor. En kvinnes vitnemål teller halvparten av mannens vitneprov. Hadood-lovverket står like fast i dag, og har særlig grufulle konsekvenser for Pakistans kvinner. En kvinne som anmelder en voldtekt, må frembringe fire ærbare muslimske menn som vitner til selve voldtekten. Hvis hun mislykkes, vil hun selv bli tiltalt for hor – hun har jo selv innrømmet å ha hatt sex utenfor ekteskapet.
Aftenposten avslørte 11.januar 2004 at ICC reklamerer for flerkoneri, i Maududis ånd. Human Rights Service har blant annet undersøkte hva ICC tilbyr av litteratur i biblioteket. Ikke en eneste bok eller magasin forfektet synspunkt i motstrid til Maududi (rapporten ”To moskeer i Norge – med blikk på kvinners status”, 2006). Også etter Aftenpostens avsløring var heftet ”Polygami (Flerkoneri) i Islam” åpent tilgjengelig i ICCs lokaler, som er et langt og grundig forsvar for menns rett til å ha inntil fire koner.
Jamaat-i-islamis leder Qazi Hussain Ahmad, fikk innreisetillatelse av Bondevik-II regjeringen i 2004, tross at eksempelvis Nederland og Belgia nekter han å sette foten på deres jord grunnet mistanke om tette bånd til al-Qaida. Vi er nok mange som husker hyllesten han ble møtt med på Gardermoen av de mange fremmøtte mannlige norskpakistanere. At mannen settes høyt av ICC er det således ingen tvil om.