Et pinlig konstruert fiendebilde
Antirasistisk senter (ARS) finner tydeligvis så lite rasisme blant nordmenn at det må tys til konstruerte fiendebilder for å legitimere senterets eksistens. At religionskritikk blir til hets mot mennesker, er for så vidt ikke noe nytt. Slike tanker trives ualminnelig godt på ytre venstre flanke. Ønskes konflikt? Man vil ha aggresjon, og gjerne en dose vold. Man vil ha ofre og overgripere. Demonstrasjonen i går i Oslo, under slagordet Stopp muslimhets, var en naturlig forlengelse av det mislykkede stuntet til ARS i fjor, da vi alle ble definert som rasister - uten at vi visste det.
Hege Storhaug, HRS
De går i sirkel. De vil ikke videre: Antirasistisk senter (ARS) og deres naturlige støttespillere, som Rødt, SU, den norske kirka (!), og lesbiske og homofile (!!), har bestemt seg for å skape en ny undertrykt ”arbeiderklasse”, altså nye ofre. De nye ofrene er muslimene. Jeg kan være enig i at ingen er så undertrykte generelt som muslimer i dagens Norge. Det er blant muslimene man finner flest overgrep mot enkeltindivid, som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, tvang om å holde ut i ulykkelige og voldelige ekteskap, tvang om å holde seg innen husets fire vegger, tvang om å forbli i den religiøse folden. Det er blant muslimer man finner en betydelig grad av ufrihet generelt og et sterkt konformitetspress. Det er også særlig blant muslimene man finner mangel på frihet til å benytte seg av kritisk fornuft, kjemisk fri for repressiv religion, i full offentlighet. Den samme mangelen på kritisk fornuft, på konformitetspress, trives også ualminnelig godt i de sosialistiske rekkene på den fastlåste antirasistiske aktivistsiden. Hvis ledelsen i ARS hadde tatt et par steg tilbake og skuet – uten sine ideologiske briller på nesetippen – ut over landet, kunne de gjort noen nyttige oppdagelser. De ville blant annet sett at svært mange nordmenn setter stor pris på naboer fra fjerne land som finner seg godt til rette i Norge. De ville sett at ualminnelig mange kvinner stenges ute fra å nyte de samme godene i Norge som dem selv. Det ville gått opp for dem – kanskje – at ualminnelig mange unge rett og slett ikke for lov til å la sine brusende hjerter få utløp. De ville, antakelig til sin forskrekkelse, måttet ta inn over seg at barn helt ned i spedbarnsalder, får de mest sensitive kroppsdelene skjært av. De ville også måttet erkjenne at en viss religion ligger som en klam hånd over så manges liv. Men alt dette ubehagelige i ”Det Nye Norge” er nettopp for ubehagelig. Derfor tviholder heller ARS på sitt gamle verdensbilde i den nye verden.
Demonstrasjonen i går var et talende eksempel på hvor lite hets det er i Norge mot muslimer fra rekker på utsiden av miljøene. ARS ble møtt med en knøttliten motdemonstrasjon av folk som heldigvis har en ytterst marginal oppslutning i landet, nemlig Stopp islamiseringen av Norge og Norgespatriotene. Ytterliggående krefter går ”hånd i hånd”. Hvor pinlig det må oppleves dagen derpå.
Ingen svikter muslimer mer enn aktivister som ARS. Ingen. Muslimer skal holdes nede. De skal ikke få lov til å ta et oppgjør med undertrykkelse, med ufrihet. De skal ikke som ”oss andre” få lov til å snu ryggen til mørkekrefter i religiøse rekker, eller å kjempe for et nytt islamsk verdensbilde, der eldgamle helliggjorte groteske tekster filleristes så kraftig at de mister all sin kraft til evig tid.
Det svikefulle håpet som lå bak ARS sin samling i Oslos gater i går er tydeligvis å kneble oss som tar oss friheten til å si nei til religiøs undertrykkelse. Som sier nei til at religion skal inn i front i samfunnet igjen. Personlig kan jeg underskrive følgende: Jeg ble ikke skremt. For mitt vedkommende kan de marginale rekkene i ARS si hva de vil. De beveger heldigvis ikke verden en millimeter.
Det mest fornuftige som ble sagt i anledningen gårsdagens demonstrasjon, kom heldigvis fra regjeringen. Libe Rieber-Mohn er dama som både forstår og våger å sette de riktige ordene på teaterstykket. Dette sier hun til Dagbladet.no om ”generaliseringen fra oppropsarkitektenes side”:
– Det er ikke noe grunnlag for å hevde at nordmenn flest skulle være islamofober eller rasister. Disse menneskene stempler alle som setter ord på utfordringer knyttet til innvandring som islamofober, sier Rieber-Mohn, som lurer på hvorfor aktivistene ikke heller demonstrerer mot tvangsekteskap eller omskjæring.
